Formuesskatt og ulikhet
Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning, skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
Publisert: 5. august 2014
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita
Fokuset på skattesystemets omfordelende virkning har internasjonalt fått fornyet interesse etter publiseringen av Thomas Pikettys bok Capital in the 21st Century. Her i Norge har ulikhetsdebatten også i det siste vært sentrert rundt formuesskatten. Tilhengere av formuesskatten skaper ofte et inntrykk av at de rikeste i begrenset grad bidrar med skatteinntekter til fellesskapet, og at de skatteinntekter som kommer, skyldes formuesskatten. Begge deler er feil.
Norge er et av landene i verden hvor den økonomiske ulikheten er minst, og den har steget lite de senere tiår. Det er nok bred enighet om at stor ulikhet er et samfunnsproblem, men de utviklingstrekk Piketty har dokumentert for bl.a. USA, er ikke dekkende for Norge. Målt ved Gini-koeffisienten (hvor en verdi på 1 indikerer at en person har all inntekt i et land, mens en verdi på 0 indikerer at alle innbyggerne tjener det samme) har ulikheten i Norge økt fra 0,22 på 1980-tallet til 0,25 i 2010, og det meste av økningen kom på 1990-tallet. I de siste sammenligninger for OECD-området, for 2010, rangeres Norge med tredje lavest ulikhet. Skulle formuesskatten bli avviklet, ville Gini-koeffisienten økt med om lag 0,003 poeng, noe som ville ha plassert oss om lag likt med Danmark som innehar fjerdeplassen i OECDs Gini-rangering. Formuesskatten har altså en svært begrenset omfordelende virkning.
Formuesskatten utgjør dessuten en marginal andel av skattebidraget fra de som tjener mest. Rangerer man det samlede skattebidraget i 10 grupper etter inntektsnivå, bidrar øverste inntektsdesil med rett under 38 prosent av all inntektsskatt i 2014, rett under 170 mrd. kroner. Det er et skattebidrag som er større enn de nederste sju inntektsdesiler betaler til sammen (i underkant av 140 mrd. kroner). Skulle formuesskatten bli avviklet, ville skattebidraget fra den øverste inntektsdesilen kun bli redusert med om lag fem prosent. Bildet endrer seg ikke vesentlig, dersom fokuset rettes mot den øverste inntektsprosenten (ca. 42 000 personer). Disse bidrar i 2014 med rett under 11 prosent av samlet inntektsskatt. Skulle formuesskatten bli avviklet, ville de fremdeles bidratt med over 42 mrd. kroner. Det er mer enn de om lag 30 mrd. kroner de nederste fire inntektsdesiler (nesten 1,7 mill. personer) da ville bidratt med. Den øverste inntektspromillen (ca 4 200 personer) ville uten formuesskatten fått redusert sitt personlige skattebidrag med om lag 17 prosent. Bidraget deres ville da vært på over 11 mrd. kroner, om lag på linje med skattebidraget fra de 25 prosent av den voksne befolkningen som tjener minst. Avviklet formuesskatt har faktisk størst prosentvis betydning for de med lavest inntekt. Uten formuesskatt ville skattebidraget fra den laveste inntektsdesilen ha blitt redusert med 28 prosent.
Å skulle motvirke nullskatteytere er en gjenganger i formuesskattedebatten. Med støtte fra hele Stortinget var det i fjor 430 000 personlige nullskatteytere i Norge, og minstepensjonister var den største gruppen. Finansdepartementet har anslått at om lag 400 personer med netto formue over 10 mill. kroner vil slutte å betale personlig skatt, dersom formuesskatten blir avviklet. En betydelig andel av disse har nok store tap i sin næringsvirksomhet og vil normalt betale skatt. I gjennomsnitt betaler de 800 personene med netto likningsformue over 100 mill. kroner litt over 1,6 mill. kroner i personlig inntektsskatt utenom formuesskatt, men noen vil nok betale lite eller ingen personlig skatt uten formuesskatten. Problemet med dette argumentet er at det ser bort fra at hovedvekten av det skattebidraget de rikeste bidrar med, kommer fra den næringsinvesterte kapitalen. Rundt 90 prosent av formuesskatten som de med mer enn 100 mill. kroner i formue bidrar med, stammer fra investeringer i næringsvirksomhet. Direkteskattebidraget fra denne næringskapitalen er vesentlig større enn den personlig betalte formuesskatten. Det kan innvendes at en andel av dette bør tilskrives de ansattes innsats, men det endrer ikke det faktum at formuesskatten utgjør en svært liten andel av skattebidraget fra kapitalen til de rikeste. Formuesskatten er ikke vesentlig for at kapitalen til de rikeste skal bidra til fellesskapet.
Legger man til at SSB har avdekket at formuesskattens omfordelende virkning skyldes formuesskatt på eiendom, og at formuesskatt på næringsinvesteringer har ingen eller begrenset omfordelende virkning, er det samlet sett et svakt grunnlag for å hevde at formuesskatten er det som sikrer lav ulikhet i Norge. Formuesskatten virker negativt på bedrifter og arbeidsplasser. Den bør derfor avvikles.
Innlegget stod på trykk i DN tirsdag 5. august 2014.
Civita-notatet om samme tema kan lastes ned og leses her!
Les også Civita-notatet om Thomas Piketty her!
Relatert
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
