Nullskatteytere – et nullproblem
De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter, skriver Villeman Vinje hos E24.
Publisert: 4. september 2013
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
Debatten om nullskatteytere føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Formuesskatten er kun en av flere skatter de rikeste bidrar med til fellesskapet.
Et gjentagende tema i debatten om formuesskatten er at en avvikling av formuesskatten vil føre til et betydelig antall nye nullskatteytere, og at formuesskatten trengs for at de rike skal betale skatt. Dette er feil.
Avvikles formuesskatten, har Finansdepartementet anslått at det blir 32.000 flere nullskatteytere i Norge. Det er uproblematisk, siden denne økningen kun kommer på toppen av de 430.000 personlig nullskatteyterne vi allerede har i Norge.
Faktisk har det blitt 87.000 flere nullskatteytere under den rødgrønne regjeringen, uten at det truer legitimiteten til skattesystemet eller inntektsgrunnlaget for velferdsstaten.
En av grunnene til at dette ikke er noe problem, er at de aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjonsinntekt. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet.
Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter, noe som gir skattefradrag som er større enn inntektsskatten de normalt betaler.
Gruppen av næringsdrivende med underskudd som ikke betaler skatt, bør være uproblematisk, da det er ønsket at private våger å satse på å skape bedrifter og arbeidsplasser. Hvem de næringsdrivende med tap er, vil også variere over tid, og de er derfor ikke varige nullskatteytere.
Noen få personer med større formuer betaler ikke personlig skatt fordi de ikke har inntekt, men lever på tidligere oppsparte midler. Dette er også lite problematisk. All kapital som gir avkastning, gir et skattebidrag til fellesskapet.
Om det innledningsvis skjer på personlig hånd eller i en bedrift er skattemessig likegyldig. En god illustrasjon på det fremkommer om man vurderer skattebidraget på et bankinnskudd på 10 millioner kroner. Settes beløpet i banken av en privatperson, resulterer det i 28 prosent skatt på renteinntektene på privat hånd. Investeres derimot beløpet i en bedrift, som igjen setter beløpet i banken, blir skatten på renteinntektene også 28 prosent, men det innkreves fra bedriften. Har personen som har skutt inn de 10 millioner kronene, ikke annen inntekt, vil hun fremstå som personlig nullskatteyter. Det kan ikke være slik at skattekroner fra bedrifter er mindre verdt enn skattekroner fra privatpersoner.
Menon har anslått at de rikeste 100 personene i gjennomsnitt bidrar med 77 millioner kroner hver i skatt fra bedriftene de eier. Det er over syv ganger mer enn de på privat hånd betaler i skatt på inntekt og formue.
En evaluering av skattereformen 2006 publisert av SSB i juni i år, punkterer flere av mytene knyttet til skatt på de rikeste. SSB fant at skattereformen økte skattesystemets omfordelende virkning, men at det i hovedsak skyldes innføring av utbytteskatten, en skatt som hadde bred tilslutning på Stortinget.
Fra 2007 har derimot skattesystemets omfordelende virkning blitt svekket. Formuesskatten har isolert sett fått økt omfordelende virkning siden 2005. Det skyldes økt formuesbeskatning av gjeldsfrie boliger, som utgjør oppunder halvparten av all formuesskatt.
Den økte omfordelende virkningen av formuesskatten skyldes derimot ikke at formuesskatten på bedrifter har blitt mer enn doblet. SSB skriver at «Fordelingseffekten [av endringene i formuesskatten på aksjeselskaper] er ubetydelig. Ved å gi aksjerabatt, vil særlig personer med høye inntekter få lavere formuesskatt, men effekten på total omfordeling er relativt beskjeden».
Med andre ord: I jakten på å skatte de 1000 personene med netto likningsformue over 100 millioner kroner, som har 85 prosent av sin formue investert bedrifter og arbeidsplasser, hardere, har alle de andre 307.000 som betaler formuesskatt på næringsrelaterte investeringer, gått med i dragsuget. 94 prosent av disse har en netto likningsformue under 10 millioner kroner.
I jakten på de rike har skattebyrden blitt økt betydelig for bredden av små og mellomstore bedrifter og deres eiere. Det er negativt for disse bedriftenes evne til vekst og nyskaping og reduserer deres evne til å takle utfordrende tider. Formuesskatten bør derfor avvikles. Den påståtte nullskatteyterproblematikken er et nullproblem.
Innlegget er publisert hos E24.no 4.9.13. Artikkelen er basert på Civita-notat nr. 20/2013:
Nullskatteytere – et nullproblem
En nullskatteyter defineres ofte som en person som ikke betaler personlig skatt. Et gjentagende emne i debatten om formuesskatten er at en avvikling av formuesskatten vil føre til et betydelig antall nye nullskatteytere og at dette kan svekke både legitimiteten til skattesystemet og inntektsgrunnlaget for velferdsstaten.
Debatten om nullskatteytere er en avsporing som føres på feilaktige premisser. Avvikles formuesskatten blir det rundt 460 000 nullskatteytere, mot rundt 430 000 nullskatteytere i dag. Kun 0,1 prosent av nullskatteyterne, om lag 400 personer, vil ha en formue over 10 mill. kroner. Hvem disse er vil stort sett variere fra år til år, da grunnen til at de ikke betaler personlig skatt er at de har opparbeidet seg store tap i næringsvirksomhet.
Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_20_2013
Relatert
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
