Det er grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.

Chaudry bør kunne takle kritikk av Hamas uten at Israel er målestokk og førstebeveger. 

Mange føler for å understreke at den grusomme terroren i Israel må forstås på bakgrunn av undertrykkelse. Logikken synes å være at jo mer grusom handlingen er, desto verre må undertrykkelsen som motiverer den være.

Hvis vi forstår 22. juli på grunnleggende forskjellige måter, er det en trussel mot nasjonalt samhold og en konstruktiv politisk debatt mellom venstre- og høyresiden? Se video fra møtet her!

"Vold som forlystelse er, deprimerende nok, et ikke ubetydelig innslag i krig, massedrap og folkemord. Det ligger i krigens natur at den tiltrekker seg personer som liker å drepe," skriver Bård Larsen.

Terrorists obtaining and using Weapons of Mass Destruction is a nightmare scenario for western societies. How real is this threat? Watch video from the breakfast meeting here!

«Knivintifadaen», der palestinere går til angrep på forsvarsløse israelere på gaten, er terrorisme som skaper forståelse. Bård Larsen på Minervanett.no.

Regjeringens siste forslag om videre fullmakter til politiet kan ende opp med å virke mot sin hensikt. Anne Sirik Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Det planlagte minnesmerket etter Utøya-massakren er vakkert. Grusomt vakkert. Det bør ikke realiseres. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Minerva.

"I februar ble seksbarnsmoren Dafna Meir stukket i hjel foran ungene sine av en 15 år gammel palestinsk guttunge. Hvordan kan vi forstå slike handlinger?" Bård Larsen i Vårt Land:

"Kan raus utdeling av offerrollen i verste fall føre til motivering av grusomhet?" Bård Larsen svarer Erling Rimehaug i Vårt Land:

"Daesh er forbrytere, ikke en legitim motpart i en krig. Den moralske fordømmelsen av terrorisme må starte der." Torkel Brekke i Aftenposten:

"Det er lov å uttrykke seg slik at man krenker andre, sier Støre - men han vil åpenbart ikke anbefale det, og det må det jo være en grunn til. Er det fordi han synes synd på dem som blir krenket, eller er det fordi vi kanskje kunne unngått terror?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Attentatet lørdag ettermiddag i København var dessverre ikke overraskende, og vil sannsynligvis skje igjen. Men det bør ikke få oss til å ofre det åpne, liberale samfunnet," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Den 11. september, 13 år etter at 3.000 uskyldige mennesker ble drept i USA, finner avisen Utrop det formålstjenlig å publisere en artikkel – og reklamere for den på Twitter – der det hevdes at jødene og amerikanere lot terroren skje for å slå mynt på den. Det er Trond Ali Linstad som er på farten igjen," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 3. september kl. 8.00-9.30. Vi ser på situasjonen i regionen og på USAs rolle og muligheter i konflikten, og vi spør hvordan Norge kan bidra til å nedkjempe IS i Syria og Irak. Representerer norske jihadister en klar trussel mot det norske samfunnet, og hvordan er den norske beredskapen?

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.

"Det er to helt fundamentale forskjeller på de høyrepopulistiske og høyreekstreme: Synet på demokrati som styreform og aksept for vold som metode," skriver Anders Ravik Jupskås i Dagbladet, i en omarbeidet versjon av innlegget han holdt under Civitas seminarserie om høyreekstreme.

"Venstrefløjsfolk har historisk set altid fundet det mageligere at diskutere med deres egne - og ikke med et stort publikum, der bestod af almindelige mennesker,« sier sosiologen Frank Furedi til Weekendavisen. »Den tendens er langt mere ekstrem i dag end dengang. Når jeg påpeger vigtigheden af at tage ud og diskutere med The British National Party - vor tids National Front - ser de på mig, som om jeg er Hitler," sier Frank Furedi i et intervju med Weekendavisen. Ytringsfrihet og ekstremisme er et av temaene på Civitas møte om høyreekstremisme på Litteraturhuset kl. 17.

"11. september 2001 forandret verden for alltid. Eller? At terrorangrepene vil prege vår kollektive bevissthet, er hevet over enhver tvil. Men om hendelsen virkelig innebar et historisk epokeskifte, er sannsynligvis for tidlig å svare på." Det skriver Eirik Løkke, rådgiver i Civita, hos Minerva.

Paul Berman trekker forbindelsene mellom 11. september 2001 og den arabiske våren: Liberale samfunn har vokst frem og spredt seg. Motkrefter har gjort seg gjeldende. De siste måneders utvikling viser imidlertid at også liberale tanker har grobunn. Den arabiske våren kan være et veiskille. Men da må det internasjonale samfunn argumentere mot det illiberale, og kjempe med liberalerne, mener Berman.

"Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt," skriver Kristin Clemet i Svenska Dagbladet.

"Det er ingen hjemme i denne teksten, bare en lang rekke poseringer, innfall og utfall," skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen om Breiviks manifest. "Med tanke på at Breivik oppfatter seg selv som en frihetskjemper, er det slående hvordan friheten betraktes som en selvoppløsende størrelse."

"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.

Vi er opptatt av at statsminister Stoltenberg må få rett i sine ønsker om at ugjerningene skal føre til mer åpenhet og mer demokrati. I respekt for de som er savnet eller døde må debatten fortsette. Her har vi samlet noe av det vi har lest de siste dagene, og som har fått oss til å tenke om hvordan demokratiet og den politiske debatten nå skal gjenopprettes og videreutvikles.