Denne uken er det toppmøte i Sør-Afrika. Norge og Vesten bør nå fokusere på tre ting.

Hva kan krigen i Ukraina fortelle oss? Den er en bekreftelse på det vi egentlig burde ha visst, nemlig at rovdyrene finnes på ordentlig, i sanntid.

Folkemordet mot ukrainerne må stoppes.

Nordmenn vil leve godt med Nidar på tur.

Russisk propaganda fremstiller krigen i Ukraina som en forlengelse av Den store fedrelandskrigen. Der kommer de store sovjetiske krigsminnesmerkene i Tyskland til sin rett.

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.

Putin bommet grovt, og undervurderte både Ukraina og Vesten. Og i særdeleshet undervurderte han Volodymyr Zelenskyj.

Mens Russland rykket inn i Ukraina for et år siden, deltok jeg på den årlige Kirkeneskonferansen, og fikk se den banale offermentaliteten til en aggressiv krigsmakt på full display. Det gjorde inntrykk.

Mens Rødt får mye tyn om dagen, går venstresiden i SV under radaren. I Vardøger samles ytre venstre til antisolidaritet med Ukraina.

Pasifisten Roger Waters har endt opp som en forsvarer av Putins blodige angrepskrig mot et demokratisk land i Europa.

Investeringer innen fossil energi vil gjøre et comeback. Stadig nye funn av olje og gass, ofte i helt nye regioner og nasjoner, vil kunne avlaste bortfallet av import fra Russland

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.

Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 

Julen 1989 lærte Nicolae Ceaușescu at en diktators fall ikke alltid er en rosenrød fortelling. Vladimir Putins endelikt kommer neppe til jul i 2022, men kan han falle i nær fremtid?

Russisk seier vil være en trussel mot demokratiske verdier og nasjoner. Utfallet i Ukraina vil påvirke oss i generasjoner.

En demokratisk kultur må bygges fra bunnen og opp i Russland, slik at forholdet til Vesten skal kunne normaliseres. Men særlig realistisk er dette dessverre ikke.

Den norske kirke utfordrer til refleksjon om de politiske og etiske dilemmaene knyttet til vestlig våpenstøtte til Ukraina, og oppfordrer til solidaritet i krisetider.

Det som skjer i Ukraina, er ikke bare en krig. Det er et bevisst forsøk på å fjerne den ukrainske nasjonen. Vi plikter å ta det inn over oss.

Putin-regimet legemliggjør hva filosofen Hannah Arendt omtalte som den moderne, politiske løgnaktigheten. Det dreier seg ikke om å tildekke virkeligheten, men om å ødelegge virkeligheten slik at den ikke kan konfrontere løgnen.

Selv ikke krigen i Ukraina vil kunne vekke høyresidens mest ivrige apokalyptikere. Den vestlige kulturens helligste krigere har sluttet å tro på sannhet og demokrati. Hvordan skal resten av høyresiden forholde seg til det?

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.