Markedet er i dag venneløst, og ses ikke på som en god tjener. Det har mistet sin legitimitet fordi venstresiden har lyktes med å fremstille det som grådig og asosialt. Det vil vi alle tape på.

Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.

Nettopp i en krise som setter store krav til både sosialt samhold og tillit, demokratisk legitimitet, samt en tilpasningsdyktig og produktiv økonomi, vil den moderne nordiske modellens liberale og inkluderende egenskaper, med en unik kombinasjon av trygghet og frihet, vise seg å tilby verden en systemisk lærdom som det blir vanskeligere å overse for ettertiden.

Thomas Hylland Eriksen skrev i en kronikk i helgen at det er på tide å legge kapitalismen bak seg, og at vi trenger nye samfunnsmodeller. Alt for å løse klimakrisen. Det er ingen god idé, svarer Lars Kolbeinstveit i Aftenposten meninger:

"Jeg synes vi bør være mer bevisste på at det ideologisk sett blir feil å bruke begrepet kapitalisme på vårt system", skriver Steinar Juel.

Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.

"I Vesten ble handel sett på som noe suspekt, mens helten i mange av historiene fra Midtøsten er handelsmann." Mathilde Fasting hos Minerva.

Finanskapitalismen har spilt fallitt og trenger markante endringer. Men blir løsningene gode når diagnosen er gitt på forhånd, skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

"Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

"Gode samfunnsinstitusjoner, gode reguleringer og rettferdige konkurransebetingelser er viktige fellesgoder og et resultat av politikk", skriver Kristin Clemet.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"1800-tallets sosialistiske retorikk har preget vårt syn på kapitalismen siden 1848. Deirdre McCloskey vil redde kapitalismens rykte ved å gjenreise 1700-tallets borgerlige dyder", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"The benefits of the free-enterprise society are enormous and unprecedented; they have meant the difference between life and death for hundreds of millions of people and have afforded a dignity to populations that are otherwise forgotten. We should wish to extend these benefits rather than to curtail them," skriver James R. Otteson ved det filosofiske institutt ved Yeshiva University, New York.

"Capitalism and political systems — like companies — must constantly evolve to stay vital. People are watching how we evolve and whether our version of democratic capitalism can continue to thrive," skriver Thomas Friedman om David Rothkopfs nye bok: "The great struggle in the 21st century will be about which version of capitalism will win, which one will prove the most effective at generating growth and become the most emulated."

Les Nicole Gelinas i City Journal om finanskrisen og det frie markedet: "The government’s longer-term response should have been to restore clear rules to the financial system, preventing such a crisis from ever happening again by consistently limiting borrowing within the financial industry and among financial instruments."

"Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den," skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.

"Kapitalismen er designet av mennesker. Systemet er avhengig av så vel formelle som uformelle institusjoner. Derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet system," skriver Mathilde Fasting og Eirik Løkke i Morgenbladet.

Smiths økonomiske analyser var nøye sammenvevd med et humanistisk etisk perspektiv, skriver "The Philosopher's Beard": "Smith’s commitment to a realistic liberalism led him to endorse commercial society over any previous socio-economic system as a social order in which the most people possible could live decent lives. Smith saw capitalism as an ethical project whose success required political commitment to justice and freedom."

Qin Xiao skriver om Kina og veien man må gå for å skape en ordentlig markedsøkonomi: "It is time to overcome special interest groups, transform government functions and further the process of market reform. A government now focused on the economy needs to build a rule of law and provide public services. An economic system now dominated by the government needs to become one led by the market and regulated by the government."

"The left has not been able to make a plausible case for an agenda other than a return to an unaffordable form of old-fashioned social democracy. This absence of a plausible progressive counter­narrative is unhealthy, because competition is good for intellectual ­debate just as it is for economic activity. And serious intellectual debate is urgently needed," skriver Francis Fukuyama i Foreign Affairs.

NRK-programmet Livssynsdirektoratet intervjuer Kristin Clemet om kapitalisme: "Er det mulig å klare seg uten penger i dagens samfunn, og kan kapitalisme være et livssyn i seg selv? Hvilket livssyn er best hvis du skal låne penger?" Les også Clemets Civita-notat fra 2010, Et forsvar for kapitalismen.

"Viktigere enn å diskutere et nytt økonomisk system er hvordan mange av landene i Europa, som ikke opplever samme vekst som tidligere, skal opprettholde sine velferdsordninger, siden velferdsordningene er basert på at vi skaper noe. Det er dette som blir politisk utfordrende fremover, ikke arbeidet med å finne opp et nytt økonomisk system," skriver Eirik Løkke og Mathilde Fasting i Aftenposten.