Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. Svendsen om psykiske lidelser og sykeliggjøringen av menneskelivet

Vi kan jevnlig lese at en stadig større del av befolkningen sliter med ulike psykiske lidelser. Skyldes dette at vi er blitt sykere? Eller at vi har senket listen for hva som bør betraktes som sykdom?
VelferdsstatenPolitikk og samfunnVelferdstjenester
Helse, frihet, Cathrine Ulrikson

Helse

I dagligtale forstås ofte helse som fravær av sykdom og skade, men definisjoner av helse i medisinsk og politisk sammenheng er vanligvis mer omfattende.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Torstein Ulserød

Hiv-medisin til friske menn er feil prioritering

"En slik ansvarliggjøring handler om å anerkjenne mennesker, selv om de måtte være sårbare på ulike måter, som noe mer enn medlemmer av en gruppe som for enhver pris ikke må forulempes. Jeg mener også det er mer liberalt," skriver Torstein Ulserød.
Uncategorized
Torstein Ulserød

Fra stigmatisering til frihet på andres regning

"Bør det være en prioritert oppgave for det offentlige å tilby ”fantastisk reisemedisin”, som HivNorge kaller det, til en pris av titusenvis av kroner, til godt voksne menn som ikke vil bruke kondom når de skal ha sex på utenlandsferie?" Torstein Ulserød hos Minerva.
Uncategorized
Lars Fr. H. Svendsen

Nr. 21 2016: Liberal folkehelsepolitikk

I dette notatet ser Lars Fr. H. Svendsen kritisk på folkehelsepolitikken.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Lars J. K. Moen

Nr. 32 2015: En plikt til å vaksinere? Foreldres rett til å si nei

I dette notatet vurderes foreldres rett til å bestemme om deres barn skal vaksineres. Hvor sterk er denne rettigheten? I hvor stor grad bør vi ta hensyn til barnets og samfunnets interesser?
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Nikolai Hegertun

Nr. 31 2015: Norsk helsebistand: fra helseklinikk til global politikk

Dette notatet skisserer noen av helsebistandens fremste utfordringer, drøfter politiske implikasjoner og kommer med anbefalinger for fremtidig norsk helsebistand. Last ned og les notatet her:
Bistand og utvikling
Peder Tellefsdal

Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Mathilde Fasting

Nr. 8 2015: Avtalespesialister i helsevesenet

Dette notatet argumenterer for få takstene til avtalespesialistene opp på nivå tilnærmet takstene til sykehusenes poliklinikker, samt å øke antallet avtalehjemler i privatdrevet praksis. Disse tiltakene vil etter hvert kunne føre til en omfattende nedbygging av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialisthelsetjenesten.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Paul Joakim Sandøy

Alternativ og skolemedisin: Et tydelig skille

"Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde," skriver Paul Joakim Sandøy hos NRK Ytring.
Uncategorized
Paul Joakim Sandøy

Ny rapport: Alternativ behandling

10 år har gått siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling. Siden da har ulike behandlingsformer blitt diskutert heftig i mediene, på nettet og rundt kafébord over hele landet. Den politiske debatten har derimot stått i ro. Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?
Uncategorized
Paul Joakim Sandøy

Alternativ behandling

Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hva er alternativ behandling? Hvor mye av den har vi? Bør kvaksalverloven gjeninnføres? Og hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?
Velferdstjenester
Lars Fr. H. Svendsen

Risikoen ved gentesting

"Et paradoksalt trekk ved risikosamfunnet er at vi i våre forsøk på å håndtere risikoen rundt oss, ofte velger midler som er verre enn det problemet de er ment å bekjempe. Problemet er at vår risikobevissthet ofte gir et systematisk fordreid bilde av verden. Det skyldes blant annet at folk flest fokuserer mer på det verst tenkelige utfallet enn hva som er mest sannsynlig." Les Lars Svendsens innlegg på Christiekonferansen.
Ideer
Mathilde Fasting

Private overtar i Danmark

"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
ArbeidslivOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Fedmepolitikk

"Støre sier at ”det skal bli lettere for den enkelte å ta sunne valg”, og vanskeligere å velge de presumptivt usunne. Hvis man skal påvirke folk til mer vesentlige endringer i livsførsel, som å trene betydelig mer og kutte ut fett, salt og sukker, vil dette kreve inngrep i deres liv som bør være gjenstand for bred politisk debatt – det er ikke noe som uten videre følger av rent helsefaglige vurderinger," skriver Lars Svendsen hos Minerva.
Ideer

Kan sykehusene styres?

Hvorfor er det så store problemer med sykehusene i Norge? Er det mangel på penger, dårlige rammebetingelser, organiseringen eller ledelsen som er problemet? Eller er problemet overdrevet og medieskapt? Hva skal til for at vi kan få enda bedre sykehus, som både pasienter og ansatte er mer fornøyd med? Se film fra frokostmøtet her!
Uncategorized

Fedmeepidemien flater ut

"Bildet som tegnes av menneskehetens fremtid i WALL-E er ikke så ulikt det som jevnlig presenteres av helsemyndigheter og massemedier. Det florerer også med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en «fedmeepidemi». Finnes en slik epidemi?," spør Lars Svendsen i Aftenposten.
Ideer

Nytt Civita-notat: Fedme – et betydelig folkehelseproblem?

Mange snakker om en ”fedmeepidemi”. Det synes imidlertid ikke å være noe vesentlig problem knyttet til antall overvektige i dag. Fedmeproblemet er mer begrenset enn vanligvis antatt. Det er ikke grunnlag for å hevde at antallet overvektige og fete fortsatt øker. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at gruppen med fedme påfører fellesskapet økte helseutgifter. Last ned og les notatet, skrevet av filosof Lars Fr. H. Svendsen, her.
Uncategorized
Lars Fr. H. Svendsen

Nr.11 2013: Fedme – et betydelig folkehelseproblem?

Det florerer med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en ”fedmeepidemi”. Dette Civita-notatet vurderer hvilket omfang overvekts- og fedmeproblemet har, og om det er et rimelig samsvar mellom den empirien som er samlet inn i nyere tid, og det bildet av problemets omfang vi vanligvis presenteres for.
VelferdsstatenVelferdstjenester

Flere eldre krever nytenkning

"Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private," skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.
Uncategorized

Er livet en ondartet sykdom?

"Gitt hvor mye av vårt liv som er inneholdt i moderne diagnostikk, og følgelig er blitt patologisert, følger det at området for hva som kan kalles ”normalt” er tilsvarende innsnevret. Det vil si at vi får stadig mindre rom for menneskelige forskjeller og stadig strengere normer for hvordan mennesker bør være," skriver Lars Fr. H. Svendsen i SvD.
Ideer

Nytt Civita-notat: Helsefinansiering i Nederland

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.
Økonomi

Dugnadsdulting, forbud og påbud

"I tråd med Arbeiderpartiets hang til fellesskap og dugnad, vil Støre nå ha en stor dultedugnad for å forbedre folkehelsen. Vi skal nå i gang med den store dultedugnaden. Det er kanskje bedre enn et samfunn der det blir forbudt å spise sukker og hvor det er obligatorisk å delta i mosjonsløp," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.
Ideer
Kristin Clemet

Reservasjonsmuligheten bør opprettholdes

Hele samfunnet nyter godt av at borgerne har høye moralske standarder som de evner å etterleve.
Ideer

Nytt Civita-notat: Helse og arbeid

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.
Uncategorized
Haakon Riekeles

Nr. 15 2012: Helse og arbeid

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting

Vi er alle pasienter nå

Forventer vi mer av medisinen fordi vi forventer mindre av oss selv, og kan jakten på god helse gjøre mer skade enn gagn? Se film fra frokostmøtet med generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, fastlege og forfatter Elisabeth Swensen, tidligere stortingsrepresentant og professor, Inge Lønning og professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Hva skal du bli når du blir stor?

"Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Uncategorized

Langsiktige arbeidstids-ordninger

"Realiteten i helse- og omsorgssektoren vil fremover være at vi trenger langt flere arbeidstakere enn det er mulig å utdanne og rekruttere. De som velger å utdanne seg innen helse og omsorg velger også arbeid i en sektor hvor arbeidstiden er døgnkontinuerlig og hvor det hvert år vil komme mange nye pasienter," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten, i et svar til Lisbeth Norman i Sykepleierforbundet.
Uncategorized

Likhetens pris

"Det er ingen tvil om at sosiale faktorer har betydning for helsen. Inntekt, utdanning og andre sosiale forhold påvirker helsen vår. Det boken forteller oss, er imidlertid noe helt annet, nemlig at det er den (økte) økonomiske ulikheten i seg selv som skaper helseproblemer, uansett om alle andre forhold er i bedring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Moralske sykehjem

"I stedet for å rangere sykehjem etter en moralsk standard som sier at det er forkastelig å tjene penger, så burde man gjøre det motsatte. De som driver godt økonomisk og tilbyr mor og far god kvalitet, er øverst på min liste, uavhengig av hvem som driver." Mathilde Fasting skriver om retorikken rundt private og offentlige sykehjem.
Uncategorized