Helse

Publisert: 19. februar 2018

Hva er helse?

I dagligtale forstås ofte helse som fravær av sykdom og skade, men definisjoner av helse i medisinsk og politisk sammenheng er vanligvis mer omfattende. Det offisielle norske helsebegrepet slik Statens helsetilsyn bruker det, er identisk med det som det blir brukt av Verdens helseorganisasjon (WHO): ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter.” Definisjonen ble lansert i 1946 av blant andre daværende helsedirektør Karl Evang, og den er nedfelt i første paragraf av WHOs konstitusjon av 1948. Den ble godkjent av alle organisasjonens medlemsland.

Definisjonen angir en ideell størrelse da ikke ett eneste menneske tilfredsstiller den. Definisjonen er også vid i den forstand at det i henhold til den ikke finnes et eneste trekk ved et menneskes liv som ikke kan sies å være helserelevant.

I 1970 lanserte WHO en ny definisjon, som ”evnen til å kunne leve et økonomisk og sosialt produktivt liv”. Det er en svært annerledes definisjon enn den første, og den fanger neppe opp den samme mengden av fenomener som den eldre definisjonen. Definisjonen har utvilsomt også kontraintuitive trekk, da en person med alvorlig sykdom, men som likevel arbeider og har et fungerende sosialt liv, vil ha god helse, mens en sykdomsfri, uproduktiv eremitt vil ha sviktende helse. Uansett har definisjonen fra 1970 ikke fått gjennomslag. Det er den eldre definisjonen som er blitt stående. WHOs helsebegrep pålegger myndigheter svært store forpliktelser overfor borgerne når det kobles med artikkel 12 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som fastslår ”retten for enhver til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende”.

Når ”alt” blir et spørsmål om helse, blir det knapt noen grenser for statens virkefelt.

Artikkelen er sist oppdatert 19.2.18.

videre lesning

Lars Fr. H. Svendsen

Nr. 21 2016: Liberal folkehelsepolitikk

I dette notatet ser Lars Fr. H. Svendsen kritisk på folkehelsepolitikken.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Peder Tellefsdal

Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Fr. H. Svendsen

Nr.11 2013: Fedme – et betydelig folkehelseproblem?

Det florerer med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en ”fedmeepidemi”. Dette Civita-notatet vurderer hvilket omfang overvekts- og fedmeproblemet har, og om det er et rimelig samsvar mellom den empirien som er samlet inn i nyere tid, og det bildet av problemets omfang vi vanligvis presenteres for.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Haakon Riekeles

Nr. 15 2012: Helse og arbeid

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting

HELSE: Retten til helse og lykke

VelferdsstatenPolitikk og samfunnVelferdstjenester

PODCAST REPRISE: Camilla Stoltenberg om pandemier og andre trusler mot folkehelsen

I juli 2019 besøkte Camilla Stoltenberg vår podcast Liberal halvtime for å dele sine tanker om trusler mot folkehelsen, inkludert pandemier. I anledning kampen mot koronaviruset publiserer vi en reprise av samtalen med direktøren i Folkehelseinstituttet.

Ideer

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi

Relatert

Universelle ordninger

Innenfor velferdsstaten betegner universelle ordninger en type ordninger som gis til alle, eller som alle i en gitt situasjon har rett til. Motsatsen er behovsprøvde ordninger, som bare gis til dem som har et etterprøvbart behov, som regel lav inntekt.

VelferdsstatenØkonomiVelferdsstatens bærekraft

Velferdsprofitører

Begrepet velferdsprofitør er en nedsettende betegnelse skapt og brukt av den radikale venstresiden om private velferdsaktører med profittmotiv.

Private i velferdenVelferdstjenesterØkonomi

Narkotika

Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk.

Ruspolitikk

Trygd

Trygd er betegnelsen på offentlige forsikrings- eller stønadsordninger.

VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi

NAV

NAV har en todelt hovedoppgave: flere mennesker skal gjennom NAV komme i arbeid og aktivitet, og stønader og tjenester borgerne har krav på, skal forvaltes og utbetales korrekt.

VelferdsstatenØkonomi

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon gir foreldre rett til betalt permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon.

VelferdsstatenVelferdstjenester