Utdanning er et gode for samfunnet og den enkelte
Publisert: 12. juli 2016
Marianne Andenæs i Norsk Studentorganisasjon svarer 3. juli på mitt forslag i Aftenposten 30. juni om å vurdere egenandeler i høyere utdanning.
Et hovedpoeng hos Andenæs er at det allerede koster nok å studere, fordi man taper arbeidsinntekt og ender opp med studielån. Kristin Vinje (H) er også kritisk til mitt forslag i et debattinnlegg 7. juli, fordi utdanning er et samfunnsgode.Det er ingen tvil om at samfunnet har stor nytte av sykepleiere, ingeniører og jurister. Utdanning er samtidig også et privat gode. Det å studere har mange fordeler: Personer med høyere utdanning lever lenger, og de får ofte gode jobber med fleksibilitet og mindre arbeidsbelastning. De aller fleste med høyere utdanning har en høyere livsløp-inntekt enn de uten, og gevinsten er større enn en eventuell egenandel.Et liberalkonservativt parti som Høyre bør kunne vekte begge disse hensynene og være villig til å drøfte om en moderat egenandel er rimelig i lys av de private fordelene, og om det kan øke utbyttet av utdanning, både som et gode for samfunnet og den enkelte.
Enkelte viktige yrker, som lærer og sykepleier, har, som Andenæs påpeker, ikke et høyt lønnsnivå. Og som jeg skrev i min kronikk, kan vi ikke forvente et like godt arbeidsmarked i årene fremover. Vi vil trenge flere lærere og helsearbeidere. Det kan derfor virke paradoksalt med egenandeler på denne typen utdanning. Men lav gevinst ved disse utdanningene er først og fremst et problem som må løses med lønnspolitikken i det offentlige.
En av fordelene med egenandeler kan være å ansvarliggjøre studentene og få dem til, i større grad, å tenke gjennom hvilken type utdanning som gir gode arbeidsmuligheter. Dessuten kan ordninger hvor egenandelen varierer mellom type utdanning, vurderes. Det bærende prinsippet bør uansett være at de som har talent for og lyst til å studere et fag, skal ha muligheten. Gratisprinsippet, som Vinje sier at Høyre vil verne om, er ikke en absolutt nødvendig betingelse. Muligheten ivaretas, hvis en forutsetning er at Lånekassen tilbyr lån tilsvarende egenandelen. I tillegg kan man ha skjermingsordninger for dem som ender opp med lav inntekt, eller man kan la deler av lånet bli omgjort til stipend, hvis man består eksamen.
Innlegget var publisert i Aftenposten mandag 11. juli 2016.
Relatert
Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder
Dansk høyere utdanning oversubsidieres. Det samme gjelder for norsk høyere utdanning.
«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter
«Sentraliserings-spøkelset»
