Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Utdanning er et gode for samfunnet og den enkelte

Publisert: 12. juli 2016

Marianne Andenæs i Norsk Studentorganisasjon svarer 3. juli på mitt forslag i Aftenposten 30. juni om å vurdere egenandeler i høyere utdanning.

Et hovedpoeng hos Andenæs er at det allerede koster nok å studere, fordi man taper arbeidsinntekt og ender opp med studielån. Kristin Vinje (H) er også kritisk til mitt forslag i et debattinnlegg 7. juli, fordi utdanning er et samfunnsgode.Det er ingen tvil om at samfunnet har stor nytte av sykepleiere, ingeniører og jurister. Utdanning er samtidig også et privat gode. Det å studere har mange fordeler: Personer med høyere utdanning lever lenger, og de får ofte gode jobber med fleksibilitet og mindre arbeidsbelastning. De aller fleste med høyere utdanning har en høyere livsløp-inntekt enn de uten, og gevinsten er større enn en eventuell egenandel.Et liberalkonservativt parti som Høyre bør kunne vekte begge disse hensynene og være villig til å drøfte om en moderat egenandel er rimelig i lys av de private fordelene, og om det kan øke utbyttet av utdanning, både som et gode for samfunnet og den enkelte.

Enkelte viktige yrker, som lærer og sykepleier, har, som Andenæs påpeker, ikke et høyt lønnsnivå. Og som jeg skrev i min kronikk, kan vi ikke forvente et like godt arbeidsmarked i årene fremover. Vi vil trenge flere lærere og helsearbeidere. Det kan derfor virke paradoksalt med egenandeler på denne typen utdanning. Men lav gevinst ved disse utdanningene er først og fremst et problem som må løses med lønnspolitikken i det offentlige.

En av fordelene med egenandeler kan være å ansvarliggjøre studentene og få dem til, i større grad, å tenke gjennom hvilken type utdanning som gir gode arbeidsmuligheter. Dessuten kan ordninger hvor egenandelen varierer mellom type utdanning, vurderes. Det bærende prinsippet bør uansett være at de som har talent for og lyst til å studere et fag, skal ha muligheten. Gratisprinsippet, som Vinje sier at Høyre vil verne om, er ikke en absolutt nødvendig betingelse. Muligheten ivaretas, hvis en forutsetning er at Lånekassen tilbyr lån tilsvarende egenandelen. I tillegg kan man ha skjermingsordninger for dem som ender opp med lav inntekt, eller man kan la deler av lånet bli omgjort til stipend, hvis man består eksamen.

Innlegget var publisert i Aftenposten mandag 11. juli 2016.

Publisert: 12. juli 2016
Bærekraftig velferdsstat Egenandeler Høyere utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

eldre alderdom
Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.
Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting
utdanning
Mats Kirkebirkeland

Dansk høyere utdanning oversubsidieres. Det samme gjelder for norsk høyere utdanning.

Mitt forslag er å innføre en moderat egenandel eller studieavgift for å motvirke dette. Dette er også ett av flere forslag i Cepos-notatet.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter

Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomiUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

«Sentraliserings-spøkelset»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Eirik Løkke

Høyresiden har abdisert 

Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Hello world!

Uncategorized

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo