Valgkamp

Publisert: 2. mai 2018

Hva er valgkamp?

Valgkamp beskriver prosessen hvor politiske partier, interessegrupper eller enkeltpersoner forsøker å mobilisere velgerne til støtte for sine synspunkter. I Norge er det valg annethvert år, da henholdsvis lokalvalg og stortingsvalg avholdes. Begge valgene har en mandatperiode på fire år.

I motsetning til Sverige og Danmark har ikke Norge oppløsningsrett, det vil si at regjeringen ikke har rett til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Norge skiller seg fra sine skandinaviske naboland ved at valgene uten unntak er satt til annet hvert år.

Valgkamp er et kjerneelement i hva den tyske økonomen Joseph Schumpeter omtalte som konkurransedemokrati, hvor borgerne gjennom valg velger representanter eller partier, hvorpå vinnerne i et gitt tidsrom sikres legitimitet til å styre, frem til neste valg. Da først kan velgerne uttrykke sine standpunkter ved enten å kaste de styrende eller gi dem nytt mandat i form av et flertall ved valg.

Folkeavstemninger

Valgkamp beskriver også den prosessen forut for et valg hvor velgerne bes om å ta stilling utelukkende til saksspørsmål, i form av folkeavstemninger. Her blir ikke velgerne bedt om å ta stilling til hvilke representanter eller partier man skal gi sin stemme, men til en konkret sak eller et politisk saksfelt. I Norge har det gjennom historien vært flere folkeavstemninger, men i motsetning til ordinære valg kan norske politikere velge å se bort fra valgresultatet i folkeavstemninger, ettersom de kun har status som rådgivende.

I Norge har velgerne blant annet blitt bedt om å ta stilling til om landet skulle være monarki eller republikk (1905), og om alkohol skal være forbudt eller ikke (1919). De to siste folkeavstemningene har dreid seg om Norge skulle bli medlem av Det europeiske fellesskap (EEC) (1972) og EU (1994).

Innlegget er sist oppdatert 4.5.21.

videre lesning

Eirik Løkke

Nr.12 2014: Et blikk på valgordningen, nominasjonen og deltakelsen i norske partier

Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Flere folkeavstemninger?

Burde vi ha flere folkeavstemninger og mer direkte demokrati? Eller er flertallsstyre i strid med viktige liberal-demokratiske prinsipper? Har flertallet alltid rett? I hvilken grad er politikerne villige til å leve med de beslutningene folket tar? Og hvilke rettigheter skal mindretallet ha? Se film og hør podcast fra møtet med Florian Irminger, Morten Kinander, Carl I. Hagen og Rasmus Hansson.

IdeerDemokrati

Theodor Barndon Helland

Unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

DemokratiMenneskerettigheter

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter