Demokrati

Nr.12 2014: Et blikk på valgordningen, nominasjonen og deltakelsen i norske partier

Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

Eirik Løkke

Publisert: 30. mai 2014

Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

Ett av dem er at antallet partimedlemmer har sunket de siste 30 årene, samtidig som partiene har opprettholdt sin sterke innflytelse over nominasjonene og dermed valget av personer til folkevalgte forsamlinger. Det er også bekymringsfullt at velgerne ved stortingsvalg ikke har noen reell innflytelse på hvilke personer som skal velges, og at ledelsen i partiene velges av en svært eksklusiv partielite.

I Norge bestemmer partimedlemmene svært mye, allerede før folket får uttrykke sin mening i valg. Det gjør den norske nedgangen i medlemskap ekstra betenkelig.

Dette notatet diskuterer tre forhold ved den demokratiske deltakelsen:

1) Partinominasjonene forut for valg.

2) Velgernes innflytelse ved valg.

3) Partimedlemmenes valg av partiledelse.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om videregående opplæring

Dette notatet er det siste notatet i en serie på tre, som tar for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler videregående opplæring.

Norsk politikkSkolepolitikk

Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring

Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.

Norsk politikkSkolepolitikk