Miljø

Publisert: 18. september 2018

Hva er miljø?

Miljø er en betegnelse for de ytre omgivelsene individer lever i. Det kan brukes om mange slags ytre omgivelser, både menneskeskapte (bomiljø, arbeidsmiljø etc.) og naturlige. Når ordet brukes på egenhånd er det gjerne naturlige miljø det er snakk om. Følgelig er det det som omtales her.

Økt oppmerksomhet om hvordan menneskelig aktivitet påvirker våre ytre omgivelser, særlig i negativ forstand, har gjort at vern av miljøverdier har blitt et politisk spørsmål. Menneskelig aktivitet påvirker naturen på mange forskjellige måter, og miljøvern dekker derfor mange ulike saker.

Eksempler på miljøvernsaker er bevaring av naturområder, beskyttelse av truede arter, reduksjon i utslipp av miljøgifter, motvirkning av forsøpling, og reduksjon i utslipp til luft som bidrar til endringer i atmosfæren, herunder for å beskytte ozonlaget og bekjempe menneskeskapte klimaendringer.

Det er vanlig å regne klimaendringer og masseutryddelse av arter som de to største miljøproblemene verden står overfor i dag. Miljøproblemer kan ofte forsterke hverandre. For eksempel er tap av urørt natur, klimaendringer og giftige utslipp viktige årsaker til at mange plante- og dyrearter er truet. Forskjellige miljømål kan også være i konflikt. Et eksempel på det kan være at utbygging av fornybar energi for å redusere klimagassutslipp går på bekostning av urørt natur.

Kultur og natur

Selv om man gjerne tenker på naturlandskap (uberørt av mennesker), hører også kulturlandskapet (i større eller mindre grad påvirket av mennesker) inn under definisjonen av miljø. Bevaring av kulturlandskap kan i noen tilfeller være viktige bidrag til å beskytte biologisk mangfold.

Sentralt i en politisk forståelse av begrepet miljøvern står arbeidet for å sikre menneskers, dyrs og planters eksistensgrunnlag. Fordi miljøproblemer ofte er grenseoverskridende, finnes det flere internasjonale traktater som har som mål å bekjempe forskjellige miljøproblemer. Vi har en rekke internasjonale og nasjonale miljøvernorganisasjoner som arbeider med miljøspørsmål.

Miljøvernets historie

Bevisstheten rundt miljøvern har vært økende de siste femti årene. Moderne miljøvern regnes gjerne for å ha fått sitt gjennombrudd på slutten av 60-tallet. Norge fikk, som et av verdens første land, sin første miljøvernminister i 1972. Flere store miljøspørsmål har preget den politiske agendaen. Alta-saken (1968–1982) er kanskje den mest kjente miljøvernsaken i norsk historie, hvor urbefolkningen (samer) og miljøvernorganisasjoner samlet seg i protest mot utbygging av Altavassdraget. Uenighet om utslippstillatelse til gasskraftverk var årsaken til at den første Bondevikregjeringen ble felt. De siste årene har særlig petroleumsvirksomhet og dets effekt på naturmiljø og klima vært gjenstand for politisk uenighet.

Miljøvern har røtter både på høyresiden og venstresiden. Konservative og liberale har vært særlig opptatt av privat eiendomsrett som forutsetning for miljøvern, og kan trekke linjer tilbake til Edmund Burkes tanker om generasjonsregnskapet: at samfunnet er en kontrakt mellom de døde, de levende og de ennå ikke fødte. Miljøvern på venstresiden har på sin side vært preget av vekstkritikk og en økologisk tilnærming. Tradisjonelt har venstresiden vært mer villige til å benytte statlige tvangsmekanismer og reguleringer i miljøvernspørsmål, mens høyresiden har vært mer opptatt av økonomiske incentiver til miljøvennlig adferd.