Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Sykelønn

Publisert: 5. februar 2018

Sykelønn, sykepenger

Hva er sykelønn?

Sykepenger, også kalt sykelønn, er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade.

Dagens offentlige ordning med sykepenger ble innført i 1978. Det er kun foretatt små endringer i den siden den gang. For eksempel er det kommet til bestemmelser om gradert sykemelding og andre tiltak for å skape bedre tilknytning mellom arbeidsplassen og den syke. Den økonomiske kompensasjonsgraden har aldri blitt endret. I arbeidslivet var det før 1978 ulike sykepengeordninger. Den offentlige innføringen av sykepenger i 1978 kom blant annet på grunn av et ønske om å gjøre sykepenger til en universell rettighet.

Krav for sykepenger

For å få rett til sykepenger må man ha vært i inntektsgivende arbeid i minst fire uker før man blir sykemeldt. Sykepengegrunnlaget må være minst 50 prosent av grunnbeløpet. Arbeidsuførhet må skyldes sykdom eller skade. Det ytes sykepenger i inntil ett år, og det utbetales 100 prosent fra første fraværsdag, men begrenses oppad til seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Utbetalinger utover det kan imidlertid avtales med arbeidsgiver. Arbeidsgiver er ansvarlig for utbetalingen de første 16 dagene, før staten tar over. Gravide arbeidstakere får utbetalt fra NAV fra dag en.

Problematiske sider

Den høye dekningsgraden og mangelen på insentiver for å komme raskt tilbake i arbeid er særtrekk ved sykelønnen som velferdsordning. Mange har påpekt at det er et paradoks at uføretrygd eller arbeidsledighetspenger har en lavere kompensasjonsgrad. Andre typer velferdsordninger er også preget av raushet og høy grad av offentlig finansiering, men det er noen barrierer i form av egenandeler.

I stedet for endringen i kompensasjonen, har politikerne og arbeidslivets parter samlet seg om andre arbeidsplassrelaterte tiltak, som for eksempel IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv). IA-avtalen er en avtale mellom partene i arbeidslivet og staten. Den har hatt noen positive effekter, men den er også byråkratisk og preget av kontrollmekanismer som ifølge kritikere kunne vært overflødiggjort i mye større grad om vi hadde tatt i bruk økonomiske insentiver. Avtalen binder staten, det vil si skattebetalerne, ved at den avtalefester at endringer i kompensasjonsordningen ikke kan vedtas. Til tross for IA-avtalen og andre ikke-økonomiske tiltak for å få ned sykefraværet er norsk sykefravær høyt sammenlignet med land som det er naturlig å sammenligne seg med.

Artikkelen er sist oppdatert 5.2.18.

videre lesning

Villeman Vinje

Den norske syke – full frihet på andres regning –

Regjeringens ekspertutvalg kom i 2010 med flere gode forslag til tiltak for å få ned sykefraværet. Men utvalget burde ha gått lenger. Utvalget skriver selv i sin rapport: ”Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet”. Denne rapporten foreslår å bruke tiltak vi vet virker.
ArbeidslivVelferdsstatenTrygder og pensjonerVelferdstjenester
Kristin Clemet

Debatten om sykelønnsordningen bør friskmeldes

I sommer er det 40 år siden sykelønnsordningen ble innført. Hvis vi skal ha en god sykelønnsordning også om 40 år, må den justeres.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Lars Gauden-Kolbeinstveit

De svakeste har ingen glede av sykelønn

«En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok «Sykefraværets politikk».
Uncategorized
Haakon Riekeles

Nr. 25 2016: Hvordan redusere statens utgifter?

I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.
Økonomisk politikkReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Lars Kolbeinstveit

Sykelønnsordningen er urettferdig

«Det kommer daglig ny statistikk og nye beregninger inn i sykelønnsdebatten. Få diskuterer om sykelønnsordningen i seg selv er en god ordning. Det er, uavhengig av omfanget og kostnadene ved sykefraværet, en del ting som tyder på at dagens sykelønnsordning er en urettferdig ordning. En bedre balanse – mellom plikter og rettigheter – hadde vært mer rettferdig,» skrev prosjektmedarbeider i Civita, Lars Kolbeinstveit, i Bergens Tidende i 2010.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver
Publisert: 2. februar 2022
Sykefravær Sykelønn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

inflasjon

Inflasjon

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Høy og variabel inflasjon er uheldig.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi
Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo