Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Skadeprinsippet

Publisert: 16. januar 2018

On Liberty, John Stuar Mill

Hva er skadeprinsippet?

Skadeprinsippet fastslår at man bare har rett til å hindre et individ i å utføre en handling hvis denne handlingen påfører andre individer skade. Prinsippet forbindes særlig med John Stuart Mill, som skriver: ”Det eneste formålet for hvilket makt med rette kan utøves mot noe medlem av et sivilisert fellesskap, mot dets vilje, er å forhindre skade på andre.”

Denne formuleringen er ikke forbilledlig klar, fordi den ikke presiserer hva som skal forstås med skade. Hvis vi tolker skade vidt, er det knapt grenser for hva som i en eller annen forstand kan sies å utgjøre en skade for en annen person.

Det er omdiskutert hva Mill legger i sitt skadeprinsipp, men det er vanlig å tolke ham dit hen at det må være en skade som i en eller annen forstand utgjør en krenkelse av andres rettigheter. En skade på andre er bare en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig grunn til å gripe in. Hvis skaden derimot innebærer en krenkelse av en annen borgers rettigheter, er både nødvendige og tilstrekkelige betingelser for myndighetenes inngripen oppfylt. Da kan man spørre om skadeprinsippet egentlig er nødvendig som selvstendig prinsipp, for da kunne man like gjerne nøye seg med å snakke om rettigheter og trekke inn skadehensyn som en del av begrunnelsen for disse.

Valgfrihet

Skadeprinsippet er i sin kjerne en kritikk av paternalistiske inngrep i borgernes liv. Mill skriver at hvis en person har et visst minstemål av fornuft og erfaring, og vedkommende velger sitt eget levevis, da er dette per definisjon det beste levevis, ikke fordi dette leveviset i seg selv skulle være det beste, men rett og slett fordi det er personens eget levevis.

Ifølge Mill lærer en person seg hva som er hans eller henne bestemmelse her i livet, ved å foreta det han kaller livseksperimenter, som innebærer at man observerer og prøver ut ulike livsstiler, yrker og roller, og etter hvert kommer man forhåpentlig frem til noe som passer for en. Den eneste begrensningen på disse livseksperimentene skal settes av skadeprinsippet. Videre: Alt man har rett til å gjøre med seg selv, har man også rett til å gjøre sammen med andre som har gitt et informert samtykke.

En viktig del av læringsprosessen består i å foreta dårlige valg. Nettopp derfor vil Mill heller ikke at folk skal hindres i å gjøre feil som etter alt å dømme vil gjøre dem ulykkelige. En persons eget beste, enten i fysisk eller åndelig forstand, er ikke en tilstrekkelig grunn til maktbruk mot personen. Slik Mill ser det, kan ikke en person krenke sine egne rettigheter. Derfor vil heller aldri betingelsene for inngripen bli oppfylt når man gjør noe som bare skader en selv.

Artikkelen er sist oppdatert 16.1.18.

 

videre lesning

Mill, John Stuart – forfatterskapet

Mill skriver at hvis en person har et visst minstemål av fornuft og erfaring, og velger sitt eget levevis, så er dette per definisjon det beste levevis – ikke fordi dette leveviset ”i seg selv” skulle være det beste, men rett og slett fordi det er personens eget levevis.
16 jan
søndag 16 januar 2022 kl. 18:00

Aarebrotforelesningen 2022: Lars Fr. H. Svendsen om frihet

Den fjerde Aarebrotforelesningen skal holdes av professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen. Temaet for forelesningen er frihet.
Ideer
Lars Kolbeinstveit

Skadeprinsippet bør ikke brukes som hersketeknikk i debatten om koronatiltak

Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 4. februar 2022
Liberalisme John Stuart Mill
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo