Politisk ordbok

Mål- og resultatstyring

Publisert: 21. februar 2020

Hva er mål- og resultatstyring?

Mål- og resultatstyring er et prinsipp for styring i offentlig virksomhet. I Norge har det siden midten av 1980-tallet vært det overordnede styringsprinsippet i staten og i de aller fleste kommuner.

Mål- og resultatstyring betyr at det settes mål for virksomheten, som følges opp og brukes til læring, styring og kontroll i organisasjonen. Målene defineres gjerne som tilstanden en ønsker å oppnå for brukere og samfunnet. Dette skal bidra til at en slipper detaljert styring av ressursbruk, aktiviteter og enkeltoppgaver. Det skal også gi en klar rolle- og ansvarsdeling mellom politisk styring og den utøvende virksomheten.

Overgang til denne typen styring regnes gjerne som en del av en bredere katalog av New Public Management-reformer, som skal gi økt effektivitet og større legitimitet, basert på mindre hierarkisk styring. Også mål- og resultatstyringen er imidlertid kontroversiell, selv om det er uklart hvilke prinsipper kritikerne ønsker til erstatning. Det er få som tar til orde for en retur til mer hierarkiske styringsprinsipper.

Teksten er sist oppdatert 21.2.2020.

Videre lesning:

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring: Hva er mål- og resultatstyring?

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring: Hva skiller mål- og resultatstyring fra New Public Management?

les mer

Kristin Clemet

Mål- og resultatstyring i norsk skole – og i Osloskolen

«Mål- og resultatstyringen lever i beste velgående – selv under en SV-byråd og med Rødt som heiagjeng», skriver Kristin Clemet.

Institusjoner og forvaltningSkolepolitikkUtdanning og forskning

New Public Management

En type organisering og styring av offentlige virksomheter, som har som mål å oppnå økt effektivitet og legitimitet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kristin Clemet

Tillitsreform

Det er utenkelig at offentlig sektor vil kvitte seg med mål- og resultatstyring.

Institusjoner og forvaltningReformer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter