Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Utilitarisme

Publisert: 27. september 2019

istockphoto.com Produktivitet

Hva er utilitarisme?

Utilitarisme er en normativ etisk teori som definerer det moralsk gode ut fra hensyn til nytte. Den er en variant av konsekvensialistisk etikk, og den hevder at de best mulige konsekvenser av en handling må forstås ut fra den totale nytten en handling eller beslutning vil ha for alle berørte parter.

Teorier som i vid forstand kan kalles utilitaristiske er blitt fremsatt helt siden antikken, men teorien blir primært forbundet med Jeremy Bentham (1748-1832) og John Stuart Mill (1806-1873).

Lykke

For utilitarismen er ingen handling god eller ond i seg selv, men kun i kraft av hvilke konsekvenser den har. Bentham hevdet at en handling for å være god må frembringe størst mulig lykke for det størst mulige antall mennesker. En handling X bør altså utføres såfremt X skaper større lykke – eller forhindrer mer lidelse – enn andre handlingsalternativer. Prinsippet er upartisk: Enhver persons lykke veier like tungt i nyttekalkylen. Vi er forpliktet til å handle slik at vi maksimerer den totale lykken, ikke bare vår egen.

Lykke forstås videre som en følelse av lyst og fravær av ulyst eller smerte. For Bentham fantes ingen kvalitative skiller mellom ulike typer lyst og ulyst. Lyst er en rent kvantitativ størrelse, og enhver lystfølelse er like god som en hvilken som helst annen. John Stuart Mill ville derimot skille mellom kvalitativt ulike typer lyst, og han er berømt for uttalelsen: ”det er bedre å være et misfornøyd menneske enn en fornøyd gris”. Han mente at noen former for lyst er mer verdifulle enn andre, og at vi ikke bare må ta lystens kvantitet, men også dens kvalitet med i regnskapet.

Benthams kvantitative syn er blitt stående som den klassiske utformingen av det utilitaristiske grunnprinsippet. I nyere utilitarisme er det vanlig å snakke om at det er preferanser som skal maksimeres. Dette åpner for et mer fleksibelt syn på menneskelig handling enn Benthams hedonisme. Mennesker gjør mye som de ønsker å gjøre, men som det ikke er rimelig å beskrive som tilfredsstillelse av lyst.

Felles for alle former for utilitarisme er som sagt at alle personer teller likt i regnskapet, men det betyr ikke at enhver vil få tildelt den samme mengden lykke. Det er totalsummen av lykke som er avgjørende. Hvis totalsummen av lykke blir størst ved at enkelte personer blir tildelt en ytterst ulykkelig rolle, men hvor dette mer enn oppveies av det lystoverskuddet som blir resten av personene til del, er det moralsk riktig å tildele de få en slik ulykkelig rolle.

Lystmaksimering

I utgangspunktet er en handling riktig hvis og bare hvis den produserer mer lyst enn ulyst. Vi vil imidlertid svært ofte kunne velge mellom flere innbyrdes uforenlige handlingsalternativer, og flere av disse kan ha den egenskapen at de produserer mer lyst enn ulyst. I slik tilfeller vil en handling være moralsk riktig hvis og bare hvis den produserer et minst like stort lystoverskudd som ethvert annet handlingsalternativ. Prinsippet som ligger til grunn handler altså om lystmaksimering. Man skal ikke bare velge en handling som frembringer mer lyst enn ulyst, men er forpliktet til å velge den handlingen som produserer mest lyst og minst ulyst.

Bentham oppgir syv variabler for beregning av lyst:

  1. Intensitet
  2. Varighet
  3. Sannsynlighet
  4. Nærhet (i tid og sted)
  5. Fruktbarhet (hvorvidt den fører til mer lyst)
  6. Renhet (at den ikke også fører til ulyst)
  7. Omfang (hvor mange som berøres av handlingen)

De ulike faktorene vil måtte veies opp mot hverandre. Hva er verst av en ytterst smertefull, men kortvarig lidelse, og en langvarig smerte av langt lavere intensitet? Hvor mye større sannsynlighet må foreligge for at en handling X skal foretrekkes fremfor Y, hvis Y har større forventet nytte enn X? Slike kalkyler vil bli ytterst kompliserte. Det sier også seg selv at det vil være umulig å beregne den forventede lykken for ethvert følende vesen. I praksis vil man derfor begrense kalkylen til å omfatte dem som blir nokså umiddelbart berørt av en gitt handling.

Dette skal ligge til grunn for en avgjørelsesprosedyre der man skal:

  1. Finne alle relevante handlingsalternativer.
  2. Beregne de sannsynlige konsekvensene for hvert enkelt alternativ.
  3. Utføre den handlingen som gir det største overskuddet av lyst.

Argumenter for og mot utilitarisme

En fordel med utilitarismen sammenlignet med mange andre etiske teorier, er at den og gir nokså klare svar på moralske problemer.

Innvendinger mot utilitarismen har blant annet vært at den frembringer resultater som er i strid med vår rettferdighetssans og at lystkalkylene som utilitarismen tar til orde for, er praktisk ugjennomførbare.

På den siste innvendingen vil utilitaristen svare at vi i praksis vil begrense oss til dem som umiddelbart blir berørt av handlinger, at vi må foreta pragmatiske valg når ulike lyster skal veies mot hverandre, og at vi i dagliglivet vil basere oss mer på vaner og konvensjoner, og at slike omfattende kalkyler skal forbeholdes de store beslutningene med potensielt svært vidtrekkende konsekvenser. Selv om vi ikke kan basere oss på slike kalkyler i hverdagslivet, er det likevel de som på en mest objektiv måte kan identifisere hva som er en god handling.

Rettferdighet

Innvendingen om at utilitarismen ikke ivaretar grunnleggende rettferdighetshensyn er vanskeligere å håndtere. Et klassisk moteksempel er at det i henhold til utilitarismen vil være moralsk riktig å ta livet av en sykehuspasient som er innlagt for en bagatellmessig lidelse hvis det kan redde livet til fem andre pasienter som trenger nye organer.

Det antas gjerne at mennesker har visse rettigheter som ikke kan settes til side av hensyn til allmenne nyttehensyn. Dette er en betraktningsmåte som er stikk i strid med utilitarismen. Som nevnt, hevder utilitaristen at ingen handling er god eller ond i seg selv, men utelukkende i kraft av hvilken totalnytte den frembringer. De fleste mennesker synes derimot å ha sterke moralske intuisjoner om at det finnes handlinger som gode eller onde uansett hvordan konsekvensene måtte være.

Her står det utilitaristen fritt å innvende at forestillingen om slike absolutte verdier er illusorisk. Utilitaristen kan si at det å ta et uskyldig menneskes liv nesten alltid vil innebære et lystunderskudd og være umoralsk, og at vi på det grunnlaget har trukket slutningen at dette alltid vil være umoralsk, men at dette er en ugyldig slutning fordi det er fullt tenkelig at det kan finnes situasjoner der en slik handling vil skape et lystoverskudd og følgelig være moralsk riktig.

Artikkelen  er sist oppdatert 29.9.20.

Videre lesning:

Julia Driver: “The History of Utilitarianism”, i Stanford Encyclopedia of Philosophy2014. https://plato.stanford.edu/entries/utilitarianism-history/

Geoffrey Scarre: Utilitarianism, London: Routledge 1996.

Walter Sinnott-Armstrong: “Consequentialism”, i Stanford Encyclopedia of Philosophy2019. https://plato.stanford.edu/entries/consequentialism/

Eivind Storheim (red.): Moral og nytte, Gyldendal, Oslo 1970.

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 9. desember 2022
Etikk Politisk filosofi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo