Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Rettferdighet

Publisert: 21. november 2017

Hva er rettferdighet?

Rettferdighet kan betegne sosiale tilstander, herunder fordeling av goder i et samfunn, utkommet av individers samhandling og en moralsk dyd. Begrepet om rettferdighet er et av de eldste i etikken og den politiske filosofien. Det er også et av de første normative begrepene vi lærer oss som barn.

Det er svært omdiskutert hvordan rettferdighet bør defineres, og det finnes et stort mangfold av teorier som forsøker å angi hva som karakteriserer rettferdige samfunn og individer.

Historisk forståelse

De eldste tekstene om rettferdighet handler gjennomgående om gjengjeldelse av urett. De angir rammer for hva som er en rimelig gjengjeldelse, for eksempel ”øye for øye, tann for tann” (ius talionis).

I den greske antikken utvides dette perspektivet på rettferdighet. Platon betrakter i Staten rettferdighet som en slags overgripende dyd både for individer og samfunn, slik at nær sagt ethvert etisk og politisk spørsmål blir et spørsmål om rettferdighet (dikaosyne).

Aristoteles viderefører en slik forståelse av rettferdighet som en overgripende dyd, men supplerer denne med en mer differensiert teori hvor han skiller mellom blant annet gjengjeldelsesrettferdighet og fordelingsrettferdighet.

Et grunnleggende poeng er at like tilfeller skal behandles likt og ulike tilfeller relevant ulikt. Problemet knytter seg til å avgjøre hva de relevante ulikhetene mellom tilfeller er, og hva slags ulikhet i forskjellsbehandling de tilsier. Aristoteles selv tolket dette meritokratisk i sin politiske teori, det vil si at det enkelte individ ut fra fortjeneste skulle få en andel av de goder samfunnet hadde å fordele.

Rettigheter

Når vi snakker om rettferdighet i det politiske domenet, kan vi gripe saken bredt an, og vi kan si at enhver krenkelse av en rettighet utgjør en urettferdighet. Det er urettferdig at mennesker fengsles uten lov og dom, at de ikke får bruke sin ytringsfrihet, at deres privatsfære krenkes etc. I dagens politiske filosofi er det imidlertid mest vanlig å diskutere rettferdighet i mer avgrenset forstand, som fordelingsrettferdighet.

Fordelingsrettferdighet

Selve begrepet om fordelingsrettferdighet lar det stå åpent hva det er som skal være gjenstand for fordeling. Det kan handle om inntekt, formue, velferd, arbeid etc., men i praksis er diskusjonen knyttet til fordeling av økonomiske byrder og fordeler.

Mer spesifikt handler diskusjonen om hva slags mønster en slik fordeling bør ha. Svarene spenner fra at alle bør tildeles nøyaktig samme andel økonomiske goder, til at det ikke finnes noe legitimt mønster for en slik fordeling, dvs. at selve forestillingen om fordelingsrettferdighet avvises. Eksempler på tenkere som har ment det siste, er Friedrich Hayek og Robert Nozick. Rettferdighet dreier seg ifølge dem om respekt for grunnleggende rettigheter, og hvis aktører samhandler på en måte hvor de respekterer hverandres rettigheter, er resultatet av samhandlingen per definisjon rettferdig.

Fordelingsrettferdighet er et, historisk sett, relativt nytt rettferdighetsbegrep. I grunnen finnes ikke dette begrepet før på 1700-tallet. Det fantes forestillinger om fordelingsrettferdighet også før denne tid, men fra for eksempel et aristotelisk perspektiv innebar det at den enkelte skulle få etter fortjeneste.

Det var først med en mer moderne forståelse av hva slags rolle staten kunne spille at fordelingsrettferdighet, som vi kjenner den, overhodet kunne bli et tema. Fordelingsrettferdighet i moderne betydning innebærer at staten skal sørge for at visse goder fordeles blant borgerne slik at enhver er garantert et bestemt nivå av godene.

Debatter om fordelingsrettferdighet dreier seg stort sett om omfanget av goder som fordeles, om prinsippene for fordelingen, og om hvor store statlige intervensjoner som er akseptable for å sørge for fordelingen.

Former for rettferdighet

Den mest radikale formen for fordelingsrettferdighet tar til orde for absolutt fordelingslikhet. Den sier at alle individer, uansett hvilke behov de skulle ha og hvor mye de yter til fellesskapet, skal få nøyaktig den samme mengden goder. Slik fordelingslikhet er lite forenlig med en moralsk intuisjon om at personer holdes ansvarlig for forutsigbare konsekvenser av valgene de foretar.

Mulighetslikhet er en rettferdighetskonsepsjon som har sterk intuitiv appell for mange, fordi den både vil sikre alle et anstendig fundament av goder i tilværelsen, samtidig som den bevarer utbredte intuisjoner om frihet og ansvar. Imidlertid er det vanskelig å spesifisere hva som er et rimelig nivå for en slik mulighetslikhet.

Amartya Sen betrakter rettferdighet som et spørsmål om å ha mulighet eller evne til å utføre bestemte aktiviteter eller oppnå visse tilstander, og hans innfallsvinkel angir en minstestandard som bør oppfylles for alle mennesker. Dette kan innebære en omfattende omfordeling av materielle ressurser, men det tilsier ikke at omfattende ulikhet er urettferdig, såfremt alle har oppnådd minstestandarden.

En variant av fordelingsrettferdighet som ikke legger til grunn et likhetsbegrep, er John Rawls’ forskjellsprinsipp, som sier at den økonomiske strukturen i et samfunn skal være slik at goder fordeles på en slik måte at den er til størst mulig fordel for dem som har minst av disse godene.

Venstreliberale tolkninger av prinsippet sier at det må legges store begrensninger på markedsøkonomien, med omfattende statlig omfordeling, mens høyreliberale tolkninger sier det stikk motsatte. Store økonomiske ulikheter er akseptable hvis denne ulikheten innebærer at de dårligst stilte faktisk får det bedre enn med en annen fordeling. Tanken er at en ulik fordeling ikke i seg selv er et onde. Det avhenger helt og fullt av hvilke konsekvenser den har for de dårligst stilte.

Pluralisme

Det finnes neppe én perfekt sosial rettferdighet som vi alle rasjonelt vil kunne enes om, fordi rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal. Dessuten må vi ikke overse at fordelingsrettferdighet bare er én dimensjon ved rettferdighet, og at den kan komme i konflikt med andre rettigheter, ikke minst frihetsrettigheter, fordi en del grep for å maksimere fordelingsrettferdighet kan kreve inngrep i borgernes liv, inngrep som er uforenlige med et liberalt demokrati.

Artikkelen er sist oppdatert 21.11.18.

 

mer om rettferdighet

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. H. Svendsen om rettferdighet og likhet

Alle er «for» rettferdighet og likhet, men det avgjørende er HVA SLAGS rettferdighet og likhet man er for. Hvis du vil høre mer om dette, kan du laste ned denne månedens Civita-foredrag med filosof Lars Fr. H. Svendsen.
IdeerPolitisk filosofiUlikhet
Lars Fr. H. Svendsen

Rettferdighet

Hva er rettferdig? Hva er en rettferdig fordeling av goder i et samfunn? I denne pamfletten argumenterer Lars Fr. H. Svendsen for at rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner, som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal. Les mer her!
IdeerPolitisk filosofi

Liberale tenkere

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 24. mai 2022
Rettferdighet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo