Politisk ordbok

Maktspredning

Publisert: 9. august 2017

Hva er maktspredning?

Maktspredning henger sammen med ideene bak maktfordelingsprinsippet. Likevel brukes begrepet i litt andre sammenhenger og er mer et normativt uttrykk som vedrører idealer om spredning av makt for å fremme demokrati, konkurranse i markedet og mangfold i sivilsamfunnet i bred forstand.

Det kan for eksempel dreie seg om å utforme en politikk som bidrar til et mangfold av eiere og aktører i media for å sikre maktspredning ved at ingen aktører får monopollignende makt til å sette dagsorden i den offentlige debatten eller å vinkle politiske saker på bestemte måter. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet som NRK hadde frem til 1981, er et eksempel på politikk som hadde som mål å spre makt.

I markedet kan det oppstå sterk konsentrasjon av makt hos en eller flere næringsaktører. Lover og regler for eierskap og konkurranse skal sikre maktspredning i markedene for varer og tjenester.

I norsk sammenheng blir maktspredning ofte brukt som et argument for å løse opp i den relativt sterke finansielle og politiske tilknytningen det er mellom staten og sivilsamfunnet/kulturlivet. På den annen side kan man argumentere for at en aktiv, statlig politikk for kulturlivet og sivilsamfunnet bidrar til maktspredning ved å rette opp i markedssvikter.

Artikkelen er sist oppdatert 11.5.2023.

videre lesning

Kultur for kulturens skyld

Se film fra frokostmøtet og lanseringen av boken «Kultur for kulturens skyld: En skisse til liberal kulturpolitikk». I panelet var Olemic Thommessen, Turid Birkeland, Christian Ringnes og medforfatter Kristian Meisingset.

Politikk og samfunnKultur

Villeman Vinje

Nr.6 2014: Statlig nedsalg

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk

Håkon Lorentzen

MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement

«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.

VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver (deltid)

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

MenneskerettigheterInternasjonale institusjoner

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

RettsstatRuspolitikk

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

RettsstatRuspolitikk

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet