Hva er maktspredning?
Maktspredning henger sammen med ideene bak maktfordelingsprinsippet. Likevel brukes begrepet i litt andre sammenhenger og er mer et normativt uttrykk som vedrører idealer om spredning av makt for å fremme demokrati, konkurranse i markedet og mangfold i sivilsamfunnet i bred forstand.
Det kan for eksempel dreie seg om å utforme en politikk som bidrar til et mangfold av eiere og aktører i media for å sikre maktspredning ved at ingen aktører får monopollignende makt til å sette dagsorden i den offentlige debatten eller å vinkle politiske saker på bestemte måter. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet som NRK hadde frem til 1981, er et eksempel på politikk som hadde som mål å spre makt.
I markedet kan det oppstå sterk konsentrasjon av makt hos en eller flere næringsaktører. Lover og regler for eierskap og konkurranse skal sikre maktspredning i markedene for varer og tjenester.
I norsk sammenheng blir maktspredning ofte brukt som et argument for å løse opp i den relativt sterke finansielle og politiske tilknytningen det er mellom staten og sivilsamfunnet/kulturlivet. På den annen side kan man argumentere for at en aktiv, statlig politikk for kulturlivet og sivilsamfunnet bidrar til maktspredning ved å rette opp i markedssvikter.
Artikkelen er sist oppdatert 11.5.2023.