Markedssvikt

Publisert: 9. november 2020

Hva er markedssvikt?

Økonomisk teori opererer med antakelser om såkalt fullkommen konkurranse, som vil gi velfungerende markeder som gir perfekt utnyttelse av ressursene og best mulige resultater.

I virkeligheten er ingen markeder fullkomne eller perfekte, fordi det oppstår ulike former for markedssvikt. Et marked med fullkommen konkurranse kjennetegnes ved at:

• Det er nesten uendelig mange kjøpere
• Alle kjøperne er like store, rike og mektige
• Det er nesten uendelig mange selgere
• Alle selgerne er like store, rike og mektige
• Alle produktene i et marked er helt like
• Det er fullkommen informasjon
• Det koster ikke noe å gå inn i markedet
• Det koster ikke noe å gå ut av markedet
• Firmaene maksimerer profitt
• Forbrukerne maksimerer egeninteresse
• Det er ingen transaksjonskostnader (kostnader ved å handle)

Alle avvik fra denne idealmodellen betyr at det er store eller små markedssvikt. Det kan for eksempel bety at såkalte fellesgoder ikke kan produseres i et marked, fordi det ikke lar seg gjøre å hente ut profitt fra produksjonen av disse. Et annet eksempel er at de fleste markeder er preget av begrenset eller skjevfordelt informasjon, slik at selger vet mer om produktet enn kjøperen gjør.

Markedssvikt kan i utgangspunktet legitimere inngrep fra for eksempel staten for å få markedet til å fungere bedre, men slike inngrep må blant annet ta hensyn til at det også finnes ulike typer styringssvikt, som gjør at heller ikke inngrep i markedene kan forventes å være fullstendig effektive.

En er ikke avhengig av å fjerne alle markedssvikter, for at markedet skal fungere godt nok og oppnå effektiv ressursutnyttelse. Man er ikke avhengig av at markedet er perfekt for at det skal fungere godt.

Artikkelen er sist oppdatert 9.11.2020.

videre lesning

Marius DoksheimKristian Kjøllesdal

SVIKT! En introduksjon til public choice

I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.

IdeerØkonomi

Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?

ØkonomiØkonomiske systemerNæringspolitikk

Eksternaliteter

De aller fleste varer og handlinger har eksternaliteter, som kanskje enklest kan forklares som effekter på andre som du ikke tar hensyn til når du tar dine valg.

ØkonomiØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.

ØkonomiSkatt og avgifter

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning