Hva er kommunitarisme?
Kommunitarisme (fra latin communis, ”felles” og engelsk community, ”fellesskap”) er en politisk teori som tar utgangspunkt i at den grunnleggende sosiale enheten er lokalt forankrede grupper. Idéhistorisk kan betraktningsmåten spores tilbake til Aristoteles og Hegel, men som en egen politisk teori ble den utviklet på 1970-tallet, ikke minst som en reaksjon på John Rawls’ A Theory of Justice (1971).
Blant de mest kjente representantene for retningen fremheves gjerne Charles Taylor, Alasdair MacIntyre, Michael Sandel og Michael Walzer, men disse har stort sett ikke selv villet bruke betegnelsen kommunitarisme om sin tenkning.
Kommunitarister kritiserer vanligvis liberalismen for å ha at atomistisk syn på mennesker fordi individet betraktes som mer grunnleggende enn fellesskapet. Kommunitarister hevder derimot at fellesskapet alltid allerede er et faktum, og at individet først blir et individ innenfor rammen av et fellesskap. Det er også fellesskapet som er kilden til de verdiene individene har. Dette fellesskapet er også mer grunnleggende enn staten, og samfunnet bør bygges nedenfra og opp, fra lokale fellesskap, ikke omvendt. De fleste kommunitarister er verdikonservative.
Artikkelen er sist oppdatert 27.2.18.