Frihet

Publisert: 8. januar 2018

Hva betyr frihet?

Frihet er allment anerkjent som et av de høyeste goder i menneskelivet. Enkelte betrakter det som et ubetinget gode, mens andre hevder at det må balanseres mot andre goder. De fleste tildeler imidlertid dette fenomenet en helt sentral plass i forståelsen av menneskelivet.

Samtidig vil frihet alltid være et kontroversielt begrep. Ikke fordi særlig mange vil hevde at de er motstandere av frihet, men snarere fordi det finnes så mange og uforenlige oppfatninger av hva frihet er. Uttrykket frihet har så mange betydninger – det er påvist godt over 200 ulike – at det først er når man går mer detaljert til verks og forklarer hva man legger i uttrykket, at man sier noe informativt.

Negativ og positiv frihet

Friheten har mange dimensjoner, fra det metafysiske via det politiske og økonomiske til det personlige. Vi vil her begrense oss til politisk frihet med vekt på en liberal forståelse av begrepet og til skillet mellom negativ og positiv frihet, som ikke minst Isaiah Berlin har gjort kjent.

Det er vanlig å si at negativ frihet er en frihet fra noe. Frihet består her i ikke å være pålagt eller underlagt noe. Ufrihet blir noe som på en eller annen måte hindrer oss i vår livsutfoldelse, eller oppfattes som om det gjør det, og frihet blir forstått som frihet fra det som hindrer oss.

Positiv frihet beskrives ofte som friheten til å gjøre noe, og ofte knyttes det an til et ideal om personlig utvikling eller lignende. Negativ frihet vedrører spørsmålet om hvilke muligheter som står åpne for meg, mens positiv frihet vedrører spørsmålet om hvem eller hva som styrer meg.

Negativ frihet karakteriseres av et fravær av ytre hindringer, og det må videre være snakk om hindringer som er produkter av foranderlige, menneskelige praksiser. Den negative friheten defineres gjennom hvor mange dører som står åpne, og ikke bare gjennom at dører jeg faktisk ønsker å gå gjennom, er åpne.

Å ha frihet er, på det mest grunnleggende nivået, simpelthen å ha flere handlingsalternativer. Videre er mine spesifikke preferanser irrelevante for den negative friheten. Det kan finnes grunner til at spesifikke alternativer skal utelukkes, for eksempel fordi de i en eller annen forstand utgjør en rettighetskrenkelse, men hvert slikt unntak fra regelen om fullt frislipp må begrunnes. Den negative friheten er uspesifisert og sier i grunnen ikke annet enn at flest mulige alternativer skal stå åpne.

Muligheter og prosesser

Amartya Sen påpeker at vi må legge vekt på både et mulighetsaspekt og et prosessaspekt ved friheten. Mulighetsaspektet handler om at mer frihet gir oss større mulighet til å forfølge de målene vi har i livet. Prosessaspektet handler om at selve det å velge også er av stor betydning.

Ofte vil frihetens mulighets- og prosessaspekt trekke i samme retning, men de kan også være i strid med hverandre. Ulike mennesker vil tillegge disse aspektene ulik vekt, der enkelte vil være mest opptatt av hvilket resultat de oppnår, og andre av å foreta egne valg. Det er avgjørende også å sikre personer adgang til prosessaspektet, ikke bare til mulighetsaspektet, fordi selve det å ha adgang til å velge er en vesentlig del av en persons velvære.

Selvrealisering

Positiv frihet består i at en person lever sitt liv i samsvar med sine egne verdier. Positiv frihet dreier seg ikke om fravær av innblanding, men om kontroll over ens eget liv. Da blir ikke omfanget av ens frihet bare et spørsmål om hvilke negative begrensninger som finnes, men også hvilke positive alternativer som er tilgjengelige.

For at en person skal være fri, kreves mer enn et fravær av tvang eller innblanding. Denne bestrebelsen på positiv frihet kan imidlertid utvikle seg til en trussel mot friheten. Trusselen oppstår hvis man for det første skiller mellom autentisk og inautentisk eller sann og usann selvrealisering, for det andre mener at dette skillet kan trekkes av en instans utenfor aktøren selv, og for det tredje at man er villig til å bruke makt for å tvinge aktøren til å realisere seg selv på den måten man har definert som den autentiske eller sanne.

Konsepsjoner av positiv frihet er moraliserte, eller i det minste normative, idet de inneholder en forestilling om hva en aktør bør velge.

Motstandere av et positivt frihetsbegrep pleier ofte å fremstille positiv frihet som om den forutsetter at ett, og bare ett, ideal skal tres nedover ørene på borgerne. Men det er ingenting i veien for at et positivt frihetsbegrep er pluralistisk. Frihet krever ressurser for at livet man ønsker seg, skal kunne realiseres, eller at man i det minste skal kunne nærme seg en slik realisering. Positiv frihet er evnen til å realisere seg selv, til å foreta valg om hva slags liv man ønsker å leve og å interagere med ens omverden. Slik frihet vil alltid være en grad av frihet, det er ikke noe man har fullt ut eller mangler fullstendig.

Frihet fra og frihet til

Å skille mellom negativ og positiv frihet som frihet henholdsvis fra og til, kan være pedagogisk effektivt, men skillet kan beskrives mer presist ved å si at den negative friheten er åpen, mens den positive er lukket, eller at den negative friheten er generell mens dens positive er mer spesifikk.

Den negative friheten dreier seg om mulige, ikke faktiske handlinger. Derfor er det treffende når Berlin beskriver denne friheten som ”fravær av hindringer for mulige valg og aktiviteter – fravær av hindringer på veier et menneske kan velge å gå”.

Det er ubestemt hvor disse veiene fører og dørene åpner, og det negative frihetsbegrepet legger i utgangspunktet ingen føringer på hvilke av disse mulighetene som bør realiseres. Vi kan med rette mene at noen alternativer er mer verdifulle eller høyverdige enn andre, men slike vurderinger er ikke inneholdt i og følger heller ikke av det negative frihetsbegrepet.

Det negative frihetsbegrepet foreskriver ingen spesifikk selvrealisering som bedre enn noen annen, men definerer simpelthen det ytterste rammeverket en slik selvrealisering kan finne sted innenfor. Så vil det videre settes grenser for denne negative friheten, først og fremst ved at andres rettigheter vil utelukke visse handlingsalternativer.

Politisk frihet

De to konsepsjonene av frihet kan innebære uforenlige tolkninger av samme ideal, nemlig politisk frihet. For eksempel kan det positive frihetsbegrepet implisere statlige intervensjoner som går ut over hva som er akseptabelt i henhold til et negativt frihetsbegrep. Det innebærer at man ikke kan maksimere negativ og positiv frihet samtidig.

Spørsmålet om politisk frihet vedrører derfor omfanget til henholdsvis den positive og den negative friheten. Hvilket omfang hver av dem bør ha, vil variere fra samfunn til samfunn og med den aktuelle historiske situasjonen. Imidlertid bør ethvert samfunn som skal kunne kalles liberalt, alltid ha et visst minstemål av negativ frihet, og det bør stilles strenge krav til begrunnelser for innskrenkning av den negative friheten.

Artikkelen er er sist oppdatert 24.1.22.

Videre lesning:

Lars Fr. H. Svendsen: Frihetens filosofi. Oslo: Universitetsforlaget 2013.

Gunnar C. Aakvaag: Å leve sitt eget liv. Et essay om frihet. Universitetsforlaget, Oslo 2012.