Hva er EØS?
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) bygger på en bilateral avtale mellom EU-landene og det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Agreement, EFTA). Medlemstatene i EFTA er Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen forutsetter at alle EU- og EØS-statene implementerer EU-direktiv som er relevante for lovgivningen tilknyttet det indre marked, i eget, nasjonalt lovverk. For tiden omfatter EØS 30 land.
Fordelen for EFTA-landene er at de får adgang til det indre markedet på lik linje med EU-landene.
EØS-avtalen ble fremforhandlet i mai 1992, delvis som en følge av at EU hadde igangsatt østutvidelsen, og har, om ikke formelt så i praksis, ført til at EFTA-landene frivillig har underlagt seg EUs regler, men med begrensede formelle muligheter for påvirkning. Avtalen omfatter i tillegg til handel også samarbeid innenfor områdene utdanning, forskning og miljøvern.
Funksjon
Beslutningsstrukturen i EØS er laget slik at det er EØS-rådet som er ansvarlig for beslutninger som fattes. Rådet møtes to ganger i året og har representanter fra alle EØS- landene som medlemmer. Rådet sørger blant annet for at landene overholder de kravene (i form av å implementere lovgivning) som man er blitt enige om.
Blant annet for å fordele de økonomiske byrdene i Europa har EØS-landene som følge av avtalen forpliktet seg til yte bistand til fattige EU-land/EU-områder for på den måten å bidra til å utjevne forskjeller i vår verdensdel. Det forhandles om bidragets størrelse for femårsperioder.
Artikkelen er sist oppdatert 15.5.20.