Blandingsøkonomi

Publisert: 5. januar 2018

Blandingsøkonomi betegner en økonomi med en kombinasjon av privat og offentlig virksomhet eller en blanding av markeder og planstyring. Det er et begrep som ikke lenger er særlig relevant, da alle moderne land har en økonomi som er dominert av private bedrifter i markedskonkurranse, samtidig som man på noen områder driver offentlig virksomhet utenom markedet.

I dag er det vanlig å bruke begrepet markedsøkonomi for å beskrive det økonomiske systemet, selv om det har innslag av offentlige inngrep og virksomheter.

Blandingsøkonomibegrepet ga mer mening i en tid da kapitalistiske økonomier sto i motsetning i planøkonomiene i de kommunistiske landene, der det meste av virksomheten var offentlig eid og drevet. Land som kombinerte privat markedsøkonomi med mer planøkonomiske innslag, som en relativt omfattende offentlig virksomhet og omfattende styring av markedene, ble ansett for å ha blandingsøkonomier.

Norge var blant landene som kunne sies å ha en blandingsøkonomi. Etter krigen forsøkte det offentlige å styre produksjon, priser og næringsliv for å nå sine mål om vekst og velstand. Ettersom reguleringen er redusert, og viktige offentlige virksomheter er privatisert eller styrt etter forretningsmessige prinsipper, er det neppe lenger hensiktsmessig å betegne Norge som et land med en blandingsøkonomi, fordi også alle andre markedsøkonomier holder seg med en viss grad av offentlige inngrep. En helt ren markedsøkonomi, uten noen form for statlig påvirkning, finnes ikke. Det er i dag mer vanlig å snakke om markedsøkonomier med varierende innslag av offentlig virksomhet og regulering. Et av kjennetegnene ved den nordiske modellen er at alle landene har en svært åpen og relativt fri markedsøkonomi.

Artikkelen er sist oppdatert 5.1.18.