Hva er helse?
I dagligtale forstås ofte helse som fravær av sykdom og skade, men definisjoner av helse i medisinsk og politisk sammenheng er vanligvis mer omfattende. Det offisielle norske helsebegrepet slik Statens helsetilsyn bruker det, er identisk med det som det blir brukt av Verdens helseorganisasjon (WHO): ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter.” Definisjonen ble lansert i 1946 av blant andre daværende helsedirektør Karl Evang, og den er nedfelt i første paragraf av WHOs konstitusjon av 1948. Den ble godkjent av alle organisasjonens medlemsland.
Definisjonen angir en ideell størrelse da ikke ett eneste menneske tilfredsstiller den. Definisjonen er også vid i den forstand at det i henhold til den ikke finnes et eneste trekk ved et menneskes liv som ikke kan sies å være helserelevant.
I 1970 lanserte WHO en ny definisjon, som ”evnen til å kunne leve et økonomisk og sosialt produktivt liv”. Det er en svært annerledes definisjon enn den første, og den fanger neppe opp den samme mengden av fenomener som den eldre definisjonen. Definisjonen har utvilsomt også kontraintuitive trekk, da en person med alvorlig sykdom, men som likevel arbeider og har et fungerende sosialt liv, vil ha god helse, mens en sykdomsfri, uproduktiv eremitt vil ha sviktende helse. Uansett har definisjonen fra 1970 ikke fått gjennomslag. Det er den eldre definisjonen som er blitt stående. WHOs helsebegrep pålegger myndigheter svært store forpliktelser overfor borgerne når det kobles med artikkel 12 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som fastslår ”retten for enhver til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende”.
Når ”alt” blir et spørsmål om helse, blir det knapt noen grenser for statens virkefelt.
Artikkelen er sist oppdatert 19.2.18.