Hva er avkriminalisering?
Avkriminalisering innebærer i rettslig forstand at en type atferd eller handling ikke lenger sanksjoneres med straff. Handlingen kan fremdeles være forbudt, men den strafferettslige reaksjonen (straff) oppheves.
Formålet eller begrunnelsen for avkriminalisering vil ofte være at straffen i liten grad er egnet til å regulere handlingen eller atferden, i tillegg til at straff vurderes som urimelig.
Avkriminalisering er således et eksempel på at samfunnets formelle sanksjoner på det å overtrede loven endres. Selv om straffen avskaffes, vil overtredelse av loven fremdeles kunne innebære en reaksjon, men da i form av alternativ til straff. Dette kan typisk være gebyrer eller bøter, eksempelvis ved feilparkering eller mindre brudd på veitrafikkloven.
I Norge har vi de siste 100 årene flere tilfeller av avkriminalisering. Utroskap innenfor ekteskapet ble avkriminalisert i 1927. Seksuell omgang mellom ugifte personer ble avkriminalisert i 1972. I samme år ble sex mellom menn avkriminalisert. Det å være synlig beruset på offentlig sted ble avkriminalisert i 1970.
Avkriminalisering av narkotika
De siste årene har debatten omkring avkriminalisering i stor grad dreiet seg om brudd på narkotikaloven. To offentlige utvalg, Straffelovkommisjonen i 2002 og Rusreformutvalget (NOU 2019:26). har foreslått å avkriminalisere bruk av narkotika til eget forbruk. Sistnevnte forslag har foreløpig ikke fått flertall i Stortinget.
Avkriminalisering er ikke det samme som legalisering, ettersom avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov; en endring hvor handlingens rettslige status går fra å være ulovlig til lovlig, innebærer at handlingen i rettslig forstand legaliseres.
Teksten er sist oppdatert 5.10.2023.