Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Narkotika

Publisert: 11. juni 2018

Hva er narkotika?

Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk. Farmakologisk sett er narkotika et unøyaktig begrep, siden det brukes om mange forskjellige rusmidler med svært ulik effekt og skadepotensial.

Juridisk sett er narkotika de stoffene/preparatene som lovgiver til enhver tid har definert som narkotika. Hvilke stoffer som regnes som narkotika i Norge, fremgår av den såkalte narkotikalisten, som er et vedlegg til narkotikaforskriften.

Krigen mot narkotika

Det meste av verden har gjennom flere tiår stått samlet i et forsøk på å begrense produksjon, omsetning og bruk av rusmidler som etter FN-konvensjoner og nasjonal lovgivning er definert som narkotika, gjennom håndhevelsen av et nær absolutt forbudsregime.

Det har vært en ”krig mot narkotika”, som Richard Nixon er berømt for å ha erklært i 1971, selv om krigen ikke startet med ham, med begrunnelsen at narkotika var ”samfunnsfiende nummer én”. Dette har lagt beslag på store ressurser i justissektoren, fylt opp fengslene i Norge og andre vestlige land, og medført krigslignende tilstander i en rekke produksjons- og transittland i den globale narkotikahandelen, hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika, med tap av menneskeliv, vold og terror deretter.

Politikken var lenge, i hvert fall offisielt, styrt av visjonen om en narkotikafri verden. I 1998 avholdt FN en såkalt spesialsesjon (UNGASS 1998), under slagordet ”A drug free world: we can do it.” Etter 1998 har verden ikke kommet noe nærmere målet om å bli narkotikafri. Det er også høyst usikkert om den strafferettsorienterte narkotikapolitikken som har blitt ført de siste tiårene overhodet har bidratt til å redusere problemene knyttet til bruk av illegale rusmidler.

Motstand mot forbudsregimet

Samtidig er det stadig flere som peker på at forbudsregimet skaper egne problemer, og i seg selv bidrar til å øke risikoen ved rusbruken. På bakgrunn av slike erkjennelser, er målene for politikken de senere årene dreid vekk fra null-visjoner, og i retning av skadereduksjon som overordnet prinsipp.

Flere land har også lagt om, eller er i ferd med å legge om, innholdet i ruspolitikken. Enten ved å avkriminalisere bruk, som vil si at bruk og besittelse forblir ulovlig, men at straffesanksjonene fjernes, eller ved legalisering av enkelte stoffer, som innebærer at stoffet kan omsettes lovlig. Portugal er et mye brukt eksempel på et land som avkriminaliserte bruk og besittelse av brukerdoser for alle stoffer allerede i 2001. I flere stater i USA omsettes cannabis lovlig, det samme er tilfellet i Uruguay, og Canada.

I mars 2018 oppnevnte Solberg-regjeringen det såkalte Rusreformutvalget, som fikk i oppdrag «å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten». Utvalget leverte NOUen «Rusreform – fra straff til hjelp» i desember 2019. Utvalgets mest radikale anbefaling var full avkriminalisering av alle typer narkotika. Forslagene falt da de kom til behandling i Stortinget.

 

Artikkelen er sist oppdatert 10.8.2021.

 

videre lesning

Torstein Ulserød

SV viser vei i ruspolitikken

«Vår utfordring til Regjeringen er at den bør støtte SVs forslag om å sette ned et utvalg som får i oppdrag på fritt grunnlag å vurdere effektene av dagens politikk og foreslå alternativer. Et slikt utvalg kunne muligens danne grunnlag for en mer konstruktiv og opplyst debatt der flere politikere tør å delta,» skriver Torstein Ulserød og Eirik Løkke i Aftenposten.
Ideer
Eirik Løkke

Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.

Rusavhengige trenger helsehjelp, og ikke straff.
Ruspolitikk
Torstein Ulserød

Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.
Demokrati og rettigheterRuspolitikk

Ruspolitikk

Torstein Ulserød

Politiets narkotikaproblem

Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler. Torstein Ulserød i Aftenposten.
Demokrati og rettigheter
Lars Fr. H. Svendsen

Narkotikapolitikk – en rettighets- og konsekvensetisk analyse

«Alle alternativene til dagens politikk har uheldige konsekvenser, men det er ikke utslagsgivende. Spørsmålet er om vi har grunn til å tro at de vil ha dårligere konsekvenser enn dagens politikk.» Les Lars Fr. H. Svendsens foredrag om narkotikapolitikken.
Ideer

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider
Publisert: 29. mars 2022
Narkotika Ruspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo