Narkotika
Publisert: 11. juni 2018
Hva er narkotika?
Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk. Farmakologisk sett er narkotika et unøyaktig begrep, siden det brukes om mange forskjellige rusmidler med svært ulik effekt og skadepotensial.
Juridisk sett er narkotika de stoffene/preparatene som lovgiver til enhver tid har definert som narkotika. Hvilke stoffer som regnes som narkotika i Norge, fremgår av den såkalte narkotikalisten, som er et vedlegg til narkotikaforskriften.
Krigen mot narkotika
Det meste av verden har gjennom flere tiår stått samlet i et forsøk på å begrense produksjon, omsetning og bruk av rusmidler som etter FN-konvensjoner og nasjonal lovgivning er definert som narkotika, gjennom håndhevelsen av et nær absolutt forbudsregime.
Det har vært en ”krig mot narkotika”, som Richard Nixon er berømt for å ha erklært i 1971, selv om krigen ikke startet med ham, med begrunnelsen at narkotika var ”samfunnsfiende nummer én”. Dette har lagt beslag på store ressurser i justissektoren, fylt opp fengslene i Norge og andre vestlige land, og medført krigslignende tilstander i en rekke produksjons- og transittland i den globale narkotikahandelen, hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika, med tap av menneskeliv, vold og terror deretter.
Politikken var lenge, i hvert fall offisielt, styrt av visjonen om en narkotikafri verden. I 1998 avholdt FN en såkalt spesialsesjon (UNGASS 1998), under slagordet ”A drug free world: we can do it.” Etter 1998 har verden ikke kommet noe nærmere målet om å bli narkotikafri. Det er også høyst usikkert om den strafferettsorienterte narkotikapolitikken som har blitt ført de siste tiårene overhodet har bidratt til å redusere problemene knyttet til bruk av illegale rusmidler.
Motstand mot forbudsregimet
Samtidig er det stadig flere som peker på at forbudsregimet skaper egne problemer, og i seg selv bidrar til å øke risikoen ved rusbruken. På bakgrunn av slike erkjennelser, er målene for politikken de senere årene dreid vekk fra null-visjoner, og i retning av skadereduksjon som overordnet prinsipp.
Flere land har også lagt om, eller er i ferd med å legge om, innholdet i ruspolitikken. Enten ved å avkriminalisere bruk, som vil si at bruk og besittelse forblir ulovlig, men at straffesanksjonene fjernes, eller ved legalisering av enkelte stoffer, som innebærer at stoffet kan omsettes lovlig. Portugal er et mye brukt eksempel på et land som avkriminaliserte bruk og besittelse av brukerdoser for alle stoffer allerede i 2001. I flere stater i USA omsettes cannabis lovlig, det samme er tilfellet i Uruguay, og Canada.
I mars 2018 oppnevnte Solberg-regjeringen det såkalte Rusreformutvalget, som fikk i oppdrag «å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten». Utvalget leverte NOUen «Rusreform – fra straff til hjelp» i desember 2019. Utvalgets mest radikale anbefaling var full avkriminalisering av alle typer narkotika. Forslagene falt da de kom til behandling i Stortinget.
Artikkelen er sist oppdatert 10.8.2021.
videre lesning
SV viser vei i ruspolitikken
Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.
Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?
Ruspolitikk
Politiets narkotikaproblem
