Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Innovasjon

Publisert: 7. februar 2018

Idé, lys

Hva er innovasjon?

Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller å skape noe nytt. En innovasjon er ikke det samme som en oppdagelse eller oppfinnelse. For å kvalifisere til betegnelsen innovasjon er det derfor ikke tilstrekkelig at man har tenkt ut en ny idé eller et nytt konsept. I økonomisk forstand handler innovasjoner om gjennomføring av noe som er nytt med sikte på økonomisk verdiskaping. Det er med andre ord ikke nok å ha tenkt ut noe nytt. Man må også gjennomføre det nye i praksis.

Det nye, som innovasjonsbegrepet favner, kan dreie seg om så mangt. Fra helt nye eller vesentlig fornyede og forbedrede produkter eller tjenester, innføring av ny teknologi, nye produksjons- og utviklingsprosesser, nye organisasjons- og ledelsesformer, nye distribusjons- og markedsføringsformer, og til nye forretningsmodeller som representerer en fundamental endring i måten en virksomhet skaper verdier på.

Schumpeters definisjon av innovasjon

Denne forståelsen av hva innovasjon er, tilsvarer den samme definisjonen som første gang ble utledet av økonomen Joseph A. Schumpeter i boken «The Theory of Economic Development» (1934). Schumpeters opprinnelige definisjon inneholdt følgende opplistede elementer, som var ment som et relevant spekter av innovasjonsformer i sin tid:

  1. Introduksjon av et nytt produkt eller tjeneste, eller en vesentlig forbedret utgave av et eksisterende produkt eller tjeneste.
  2. Introduksjon av en ny produksjonsmetode.
  3. Etablering eller introduksjon i et nytt marked, enten markedet har eksistert tidligere eller ikke.
  4. Fremskaffing av en ny råvarekilde eller leveransekilde for halvfabrikata og produktkomponenter.
  5. Innføring av nye måter å organisere en virksomhet eller bransje på, utvikling av en monopolposisjon, eller oppløsning av et eksisterende monopol.

I faglitteraturen er det fortsatt Schumpeters definisjon som gjelder. Essensen i Schumpeters definisjon av innovasjon er også inntatt i den offisielle norske definisjonen, slik den ofte benyttes av både regjeringen og Innovasjon Norge:

«en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»

I sin alminnelighet, også utover den økonomiske konteksten, kan vi si at innovasjon betyr å skape noe nytt – til det bedre. En innovasjon, betraktet i ettertid, kan med andre ord gjenkjennes som en nyvinning som har bidratt til å skape en merkbar forbedring på et bestemt område.

Entreprenørskap

Begrepet innovasjon er i Schumpeters økonomiske tenkning nært beslektet med entreprenørskap. Entreprenørrollen i en markedsøkonomi handler i all hovedsak om å gjennomføre innovasjoner i møte med en verden preget av usikkerhet og risiko, og hvor entreprenøren ikke kan gjøre annet enn å forfølge sine egne spekulasjoner om hvordan den usikre fremtiden kan komme til å se ut.

Vellykkede innovasjoner vinner frem i markedskonkurransen gjennom å tilføre markedet økt kundeopplevd verdi på stadig mer effektive måter, på bekostning av mindre attraktive og mindre lønnsomme alternativer. På denne måten bidrar vellykkede innovasjoner til å omforme næringsstrukturen gjennom dynamiske, konkurransedrevne markedsprosesser – gjennom det Joseph Schumpeter kalte kreativ ødeleggelse. Den samme prosessen sørger for at produktive ressurser i en dynamisk markedsøkonomi kontinuerlig reallokeres fra mindre produktive anvendelser til mer produktive anvendelser. Dermed legges grunnlaget for produktivitetsvekst, som er selve hovedkilden til økonomisk vekst og velferd i et samfunn.

Ulike typer innovasjoner

Det er også vanlig å skille mellom ulike typer innovasjoner etter nyvinningenes endringskraft og egenart:

  • Radikal innovasjon: De radikale innovasjonene er de som bryter sterkest med det eksisterende og tradisjonelle. Radikale innovasjoner truer med å ryste grunnvollene til eksisterende produkter og virksomheter, og benevnes ofte som disruptive innovasjoner. Vellykkede disruptive innovasjoner kan snu opp ned på hele bransjer, og kan endre både de kommersielle spillereglene og kundenes forventninger på en kraftfull og ikke-reverserbar måte. Det er typisk at det er helt nye aktører i et marked som står bak radikale innovasjoner. Både Facebook og Apple kan tjene som eksempler på radikale innovasjoner med stor endringskraft.
  • Inkrementell innovasjon: De inkrementelle innovasjonene er mer moderate og skrittvise, og gjenkjennes lettest i eksempler på gjennomføring av vesentlige fornyelser og forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, som nye bilmodeller og nye versjoner av ulike former for programvare. Det er typisk de store eksisterende aktørene i en bransje som vanligvis utmerker seg mest på gjennomføring av inkrementelle eller gradvise innovasjoner. I slike organisasjoner fremstår gjerne innovasjonsarbeidet som en form for rutine – innovasjon satt i system på kontinuerlig basis.
  • Verdiinnovasjon: Såkalte verdiinnovasjoner favner ulike former for innovasjoner som går ut på å bryte opp eksisterende verdikjeder og sette sammen helt nye forretningsmodeller. Som regel innebærer en verdiinnovasjon at man fjerner perifere tjenester og service fra selve kjerneproduktet, og rendyrker en lavprisvirksomhet basert på sterk grad av effektivisering i alle ledd som er med på å produsere denne kjernetjenesten. Eksempler er RyanAir innen luftfart og Cutters innen frisørbransjen.

Innovasjoner kommer ikke av seg selv. Innovasjoner forutsetter først og fremst at det finnes et tilstrekkelig antall entreprenører i et samfunn, med frihet til å eksperimentere med forandring, og med frihet til å utfordre eksisterende aktører gjennom fri konkurranse i åpne markeder, basert på rettferdige spilleregler som gjelder likt for alle. Bare samfunn som evner å verne om den virksomme friheten, og som etablerer og håndhever de nødvendige spillereglene som en velfungerende markedsøkonomi krever, kan regne med å dra full nytte av det innovative entreprenørskapet som hoveddrivkraft for økonomisk vekst og utvikling.

Artikkelen er sist oppdatert 7.2.19.

 

videre lesning

Lars Peder Nordbakken

Innovasjonspolitikken trenger en tydeligere liberal retning

Dette notatet retter et kritisk blikk på noen hovedtrekk i utviklingen og politikken på innovasjonsområdet og foreslår en reformretning for den norske innovasjonspolitikken.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
innovasjon og offentlig sektor, industri, teknologi
Lars Peder Nordbakken

Innovasjonspolitikkens grunnlag og sammenhenger

I den næringspolitiske debatten settes ofte begrepet «aktiv» politikk opp mot en «tilretteleggende» politikk. Dette notatet argumenterer for en mer nyansert diskusjon, gjennom å belyse argumenter både for og mot offentlige tiltak for å støtte innovasjon og næringsutvikling.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
Øyvind Gustavsen

Gründere bygger Norge

Norge scorer forholdsvis lavt på internasjonale målinger av innovasjon. Viser disse målingene et riktig bilde av det norske samfunn eller er vi bedre enn vårt rykte? Hvordan kan Norge bli innovasjonsledende?
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Villeman Vinje

Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt

Denne rapporten viser hvorfor rammebetingelsene for investeringer bør bedres, og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. De foreslåtte forbedringene vil bidra til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.
NæringslivØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Norske eiere

Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter
Batteri til elektrisk bil

Innovasjon og entreprenørskap

Kontakt

Lars Peder Nordbakken Økonom
Publisert: 14. februar 2022
Entreprenørskap innovasjon
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeidende

Arbeidende kapital

Arbeidende kapital er betegnelsen på den delen av en privatpersons formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.
FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter
Puslespill brikker som ikke er satt sammen

Desentralisering

Desentralisering, det vil si å flytte politiske avgjørelser ned på lavere nivåer, for eksempel fra sentrale myndigheter til kommunene, eller fra kommunene til individer, vil kunne redusere noen av problemene politisk styring kan lede til.
ØkonomiKonkurranse

Formue

I økonomisk forstand er formue verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person har til rådighet. Fra dette trekkes gjeld og andre økonomiske forpliktelser.
FormuesskattNæringslivØkonomi

Næringsnøytral politikk

Begrepet næringsnøytralitet benyttes gjerne til å beskrive en økonomisk politikk som tilstreber størst mulig grad av generelle rammebetingelser og likebehandling for alle næringer og enkeltbedrifter.
ØkonomiNæringspolitikk

Næringsliv

For at en bedrift skal overleve i næringslivet må den over tid generere overskudd. Det innebærer at aktørene i næringslivet hele tiden må optimalisere virksomheten sin for å overleve i konkurranse med andre bedrifter.
NæringslivNæringspolitikk

Konkurranse

Sett fra kundenes synsvinkel konkurrerer produkter og tjenester om å tilfredsstille samme eller tilsvarende behov og verdiopplevelser.
ØkonomiKonkurranseNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo