De kristne – styrt av ideologi eller enkeltsaker?
Dersom man bevisst søker å appellere til kristenfolket, bør man legge vekt på mer ideologisk bevisst og sammenhengende politikk. I tillegg tyder mye på at mange vil være tiltalt av en helhetlig borgerlig politikk, ikke kun fokus på enkelte kristne hjertesaker, skriver stipendiat Eilev Hegstad i Dagen.
Publisert: 19. oktober 2011
Av Eilev Hegstad, stipendiat i Civita
De kristne er en ofte omtalt velgergruppe. Mange ser på dem som en gruppe med noen spesielle hjertesaker, særlig solidaritet med Israel, som overskygger alle andre saker, ideologi og politisk grunnsyn. Men bildet er mer nyansert.
Jeg har gjennom Civita gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg kristne ledere. De aktive kristne kan defineres som de som deltar på gudstjenester eller religiøse møter minst én gang i måneden. Det er grunn til å tro at de aktive kristne vil være en gruppe mennesker som det kristne livssyn spiller en stor rolle for på alle livets områder, i tidsbruk, holdninger og derfor også ved politiske valg. De som ikke er like aktive, vil trolig ikke ha den samme gruppeidentiteten og vil ikke på samme måte styres av sitt kristne livssyn.
Professor Gunnar Heiene skriver i boka ”Etisk pluralisme i Norden” at for mennesker med et aktivt forhold til den kristne tro, spiller gudstroen og religionen en viktig rolle for etiske valg, mens denne betydningen er svært liten for grupper med et fjernt forhold til kirken. For de fem prosentene som går månedlig til gudstjeneste eller deltar aktivt i andre kirkelige aktiviteter, vil det være en sammenheng mellom det å være aktiv og visse type holdninger, sannsynligvis også med politisk ståsted.
En vanlig antagelse om kristnes stemmegivning, også blant en del aktive kristne, er at de gir sin stemme til partier som ivaretar visse hjertesaker, og spesielt støtte til Israel. Bjarte Ystebø, leder for aksjonen Kristenfolket, har uttalt følgende: ”Du kan ikke bare vedta nye hjertesaker på et landsmøte, uansett hvor mye delegatene er enige og taler varmt om fattigdomsbekjempelse og miljøengasjement. Du fjerner deg fra bedehusfolket som har sagt at det er Israel, kristendom i alle deler av samfunnet og friskoler som er de viktigste hjertesakene.” Miljøet rundt avisene Norge I DAG og Dagen definerer grunnfjellet og grasrota til KrF som bedehusfolket, men hvor mange personer utgjør egentlig dette bedehusfolket? Vi kan anslå at det finnes rundt 20 000 personer som abonnerer på disse to avisene. Disse kan altså kun utgjøre en liten del av de 220 000 aktive kristne.
En alternativ hypotese kan være at det ligger politiske verdier og ideer til grunn for hvor de aktive kristne plasserer seg i den partipolitiske flora. Enkeltsakene er i så måte underordnet helheten. For eksempel påviser Pål Ketil Botvar i sin doktorgradsavhandling at tradisjonell religiøsitet korrelerer med holdninger og stemmegivning orientert mot det politiske høyre.
Civita spurte i sommer noen ledere i de fem største kristne trossamfunnene i Norge om deres politiske holdninger. De som svarte, tegnet et bilde av enkeltsaker som mindre viktige enn det som ofte hevdes. De fleste svarte at ideologi og ideer var viktigere enn enkeltsaker for deres stemmegivning. Litt over halvparten svarte at solidaritet med Israel er lite avgjørende for hvem de stemmer på. Alt i alt tyder resultatene på at det finnes visse hjertesaker som er viktige, men at de ikke er så avgjørende som mange kanskje tror.
Interessant er det også å merke seg at nesten alle plasserte seg i sentrum og sentrum-høyre i politikken. Respondentene er i stor grad positive til private kommersielle og ideelle tilbud innenfor helse og omsorg, og de har en sterk skepsis til at det offentlige skal drive og eie alle velferdstilbud.
Alt i alt er det altså grunn til å sette spørsmålstegn ved en hypotese som sier at aktive kristne har en rekke altoverskyggende hjertesaker som ligger til grunn for deres stemmegivning. Den kristne grasrota, slik Bjarte Ystebø og andre presenterer den, er nok mer mangfoldig enn de tror. Det er uansett grunn til å hevde at de aktive kristne rundt disse miljøene, som får en del oppmerksomhet i media, er relativt få og på ingen måte utgjør grasrota i et landsomfattende politisk parti som KrF.
Derfor er det grunn til å tro at aktive kristne foretar langt mer sammensatte vurderinger av hvilke politiske partier de vil gi sin stemme. Man kan derfor hevde at dersom man bevisst søker å appellere til det aktive kristenfolket i Norge, bør man legge vekt på mer ideologisk bevisst og sammenhengende politikk. I tillegg tyder mye på at mange vil være tiltalt av en helhetlig borgerlig politikk, ikke kun fokus på enkelte kristne hjertesaker.
Kronikken, som er på trykket i Dagen 19. oktober 2011, bygger på et notat utgitt av Civita. Les hele notatet her:
Nr. 9 2011: Hva styrer stemmegivningen til aktive kristne?
Hvem er de aktive kristne velgerne? Hvilke vurderinger legger de til grunn for valget mellom hvilke politiske partier de vil gi sin stemme til? Dette notatet undersøker hva som rører seg av vurderinger bak aktive kristne velgeres stemmegivning, og om disse velgerne er mer idéstyrte enn saksstyrte i sine partivalg. I tillegg ser vi på hvilke ideer og enkeltsaker som eventuelt ligger til grunn.
For å svare på dette har Civita blant annet gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg ledere innen de største kristne trossamfunnene i Norge. Notatet vil gi en del perspektiver som kan være nyttig å ta med seg når man vurderer og diskuterer aktive kristne velgere.