Ideer

Brev 3: Sivilisasjon og borgerlighet

Borgerlighetens siviliserte ideal er en tilnærming til verden hvor man ser det som et mål å utvikle individets potensial gjennom utdanning og deltagelse i samfunn og kultur.

Skjalg Stokke Hougen

Torkel Brekke

Mathilde Fasting

Publisert: 19. mars 2026

Ordet «sivilisasjon» brukes gjerne om et samfunn med skrift, byer, stat, rettsvesen, og en høy grad av arbeidsdeling og spesialisering. Ordet peker på en livsform hvor handel, utdanning, vitenskap og kunst er sentrale aktiviteter og verdier. Slike ideer om sivilisasjon knyttet seg tett til borgerskapet, en ny klasse som vokste fram i Europa fra tidlig moderne tid. Borgerskapet var ikke adel, ikke prest, ikke arbeider, ikke bonde. De var forretningsmenn, håndverkere, kjøpmenn, og, senere i historien, advokater, lærere og tjenestemenn. De ønsket mindre makt til kongen og adelen, og mer individuell frihet, handel, rettssikkerhet og utdanning. De så på seg selv som rasjonelle og opplyste mennesker. De utviklet borgerlige verdier, som respekt for individet og en sterk tro på at mennesker kan og bør forbedre seg selv og samfunnet gjennom utdanning og vitenskap.

Begrepet sivilisasjon ble en merkevare for borgerskapets identitet. Å være sivilisert betydde å ha kontroll over egne følelser og egen kropp, å oppføre seg dannet og disiplinert. Historikeren Norbert Elias viste i en klassisk bok med tittelen «The Civilizing Process» hvordan en utvikling startet fra senmiddelalderen i Europa hvor selvkontroll og gode manerer ble viktig. Man måtte ikke å pille seg i tennene med kniven eller spise med hendene. Og hvis man måtte gjøre fra seg eller kaste opp, måtte man helst gjøre det for seg selv, ikke blant folk. Først var det adelen som utviklet slike manerer, men borgerskapet ble snart den viktigste bærer av sivilisert oppførsel.

Sivilisasjon som retorikk

Samtidig som borgerskapet så på seg selv som sivilisasjonens voktere, brukte de det også for å skille seg fra andre samfunnsklasser og grupper. De mente at de var mer utviklet enn både adelen og arbeiderklassen. Adelen ble sett på som unyttig og gammeldags, mens arbeiderne ble ansett som rå og farlige, spesielt når de organiserte seg i streiker eller gjorde opprør. Borgerskapet presenterte seg som den moderne og siviliserte klassen i midten. «Sivilisasjon» har derfor alltid vært et normativt ladet ord. Innebygget i sivilisasjonsbegrepet slik det brukes av opplysningstenkere som f.eks. Adam Smith, er tanken om at menneskeheten beveger seg fra lavere til høyere stadier av utvikling. Begrepet skilte «oss» fra «dem». Vi er siviliserte i dag, i fortiden var de barbarer.

Begrepet ble også sentralt for å skille Europa fra ikke-europeiske folk. Den europeiske diskusjonen om hvordan man skulle se på mennesker på andre kontinenter kan føres tilbake til spanske tenkere på 1500-tallet, som utviklet et helt nytt og revolusjonerende moralfilosofisk og juridisk rammeverk for Spanias forhold til indianere i det nyoppdagede Amerika. Da europeisk kolonialisme nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet med Storbritannia og Frankrike i ledelsen, ble sivilisasjonsbegrepet viktig for å legitimere ekspansjon og erobring. Mange mente at Europa hadde en plikt til å oppdra andre folkeslag til de var siviliserte nok til å styre seg selv. Europa hadde en «siviliserende misjon», mente man.

Sammenbrudd og konflikt

Troen på europeisk sivilisasjon, og borgerskapets sentrale posisjon i den, nådde sitt høydepunkt på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet. I Paris, Berlin og Wien og Oslo tenkte man at framskritt og fornuft hadde satt verden i bevegelse i en positiv retning, som det var vanskelig å stoppe. Men så brøt den første verdenskrig ut sommeren 1914. Europeisk sivilisasjon begikk selvmord. Da krigen var over, hadde flere nye land oppstått fra asken etter store imperier. Men samtidig vokste nye ideologier fram, fascismen og kommunismen, og snart beveget de store kulturnasjonene seg igjen mot diktatur og verdenskrig. Nazismen i Tyskland var et ekstremt eksempel på hvordan sivilisasjon kan bryte sammen. Et folk som hadde gjort unike framskritt og oppdagelser i vitenskap, kunst, kultur og teknologi, bygget en stat for å erobre og dominere verden rundt seg med våpen samtidig som de bygget en infrastruktur for å utrydde Europas jøder. Det er ingen garanti for at slike sivilisasjonssammenbrudd ikke kan skje igjen dersom ekstreme partier kommer til makten og liberale demokratier erstattes av andre styreformer.

Samtidig er det vokst fram en frykt for at verdens sivilisasjoner er på kollisjonskurs. I vår tid ser statsledere i Kina, Russland, India, Tyrkia og andre stormakter seg som ledere av sivilisasjoner. Statsviteren Samuel Huntington hevdet i en viktig bok kalt «The Clash of Civilizations» at verden består av et begrenset antall sivilisasjoner, kulturelle blokker definert av religion og språk, og at disse ville definere konflikter og kriger i vår tid. Ordet «sivilisasjon» er blitt brukt på mange forskjellige måter. Sivilisasjonsbegrepet som brukes av Huntington er annerledes enn det som ble brukt av Elias.

Sivilisasjon og opplysning

Borgerlighetens siviliserte ideal er en tilnærming til verden hvor man ser det som et mål å utvikle individets potensial gjennom utdanning og deltagelse i samfunn og kultur. Det kreves av individet å utvikle evner til å stille kritiske spørsmål, og man venter at statens institusjoner sikrer ytringsfrihet og andre friheter som er nødvendig for deltagelse og kritikk. Sivilisasjon går hånd i hånd med opplysningstanker om selvutvikling og selvbestemmelse, og borgerlighetens verdenssyn deler opplysningstenkningens tro på at verden går framover.

Publisert: 19. mars 2026