Norsk politikk

Tar landet i feil retning

Regjeringen er tilsynelatende mer opptatt av å bruke store midler til å reversere god politikk og sette ned utvalg, heller enn å komme med løsninger på fremtidens utfordringer.

Oda Oline Omdal

Publisert: 17. oktober 2022

Fredag markerer et år siden vi fikk ny regjering i Norge. Det skulle bli vanlige folks tur. De som hadde minst skulle få litt mer, og dem som hadde mest skulle bidra mer til fellesskapet.

Ett år er gått. Hva har egentlig skjedd?

Statsbudsjettet prioriterer ikke vanlige folk, men noen få utvalgte. De ønsker å øke skattene med 46 milliarder, godt over 10 milliarder mer enn forslaget fra Rødt i 2021.

Og i stedet for å gi penger til studenter som knapt kan dekke mat og husleie med dagens stipend, skal alle som er medlem av en fagforening få 7700 kroner trukket av på skatten.

Dyrevernsorganisasjonen NOAH, som har et annet syn på dyrevern og jordbrukspolitikk enn Senterpartiet, får 0 kroner i statsstøtte.

Det samme gjelder veiene som skulle bygges utsettes, deriblant prosjektene på E134, E6 og E16. Dette til tross for at antall dødsulykker i trafikken er høyere enn på mange år.

Den rødgrønne regjeringen og forslaget til statsbudsjett tar landet i feil retning.

For å løse en strømkrise og økonomikrise, trenger vi å gjøre mer enn å reversere og utrede; vi trenger handling.

Kuttene og økningen i skatter forsvares med at «dette er et spesielt stramt budsjett».

Realiteten er at det er et budsjett der de finner rom til sine satsinger og ønsker, som gratis ferjer enkelte steder, gratis barnehage i nord og økte skatter – for ikke å nevne prisen på å oppløse fylker.

Regjeringen er tilsynelatende mer opptatt av å bruke store midler til å reversere god politikk og sette ned utvalg, heller enn å komme med løsninger på fremtidens utfordringer.

Innlegget var publisert i Nettavisen 14. oktober 2022.

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Privatisering og distriktenes død

«Kommende generasjoner fortjener livskraftige lokalsamfunn», skriver Mari Skurdal i Klassekampen 16. oktober. Hun antyder at blant andre Civita ønsker «at samfunnet bruker mindre penger på miljø, helse og gode livsvilkår for innbyggerne.»

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Skjalg Stokke Hougen

Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?

Norges tilnærming til krigene i Ukraina og Midtøsten gjør at vi er ute av takt med våre allierte.

UtenrikspolitikkNorsk politikk

Skjalg Stokke Hougen

Muligheter for KrF å reise seg

Spådommer om KrFs forestående død er som de alltid er, betydelig overdrevet. Midt i en høyrebølge som viser at nordmenn har en ideologisk dragning mot mer tradisjonelle verdier, er det muligheter for KrF.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Sletting av studiegjeld vil ha en liten effekt på fraflyttingen fra distriktene

Tiltaket fra regjeringen vil heller øke de økonomiske ulikhetene mellom folk.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Skjalg Stokke Hougen

Unge kvinner og menn stemmer forskjellig. Bør vi bekymre oss?

Vi ser økende kjønnspolarisering i Vesten. I Norge er det først og fremst et problem for venstresidens partier, men forskjellene kan også avdekke dypere problemer knyttet til kjønn.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Studietur til Nannestad

Den ferske finansbyråden i Bergens brutale ærlighet om kommunens økonomiske situasjon gir håp om at det kan komme en ny generasjon politikere som faktisk evner å prioritere og kutte i budsjettene. Men det gjenstår å se om de evner å bryte de siste tiårenes forventning om kontinuerlig budsjettvekst.

Norsk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter