Den nye Solberg-regjeringen må ta tilbake rollen som det økonomisk ansvarlige alternativet
Mitt nyttårsønske til den kommende borgerlige regjeringen er at de konsentrerer seg om saker som gir økt bærekraft, både for miljøet og økonomien, og økt frihet for enkeltindividet, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 22. desember 2017
Venstre kommer, etter alt å dømme, til å gå i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet en gang på nyåret. Det er bra, politiske partier bør søke makt når de er i posisjon til det.
Mitt nyttårsønske til den kommende borgerlige regjeringen er at de konsentrerer seg om saker som gir økt bærekraft, både for miljøet og økonomien, og økt frihet for enkeltindividet.
Samtidig kan partiene gjerne benytte regjeringsforhandlingene til å legge bort saker som bryter med dette. Tilfeldigvis har jeg skrevet om en god del av dem i denne spalten.
Den nye Solberg-regjeringen må ta tilbake rollen som det økonomisk ansvarlige alternativet.
Nå kan jo Høyre også håpe at Venstre bidrar til å finne realistiske inndekningsforslag, når de er med i prosessen fra start. Kanskje kan alle tre partiene også bli enige om en bedre budsjettprosess, med mer overordnet prioritering og mindre detaljstyring. Om Regjeringen ikke vil endre sykelønnsordningen i denne perioden, bør den i det minste gjøre forarbeidet. Og uansett er det på høy tid å fullføre pensjonsreformen også i offentlig sektor.
Fremskrittspartiet kan gjerne legge bort et knippe illiberale saker: Skepsisen til EØS-samarbeidet, den gjenoppdagede forkjærligheten for overvåking og hardliner-holdningen i narkotikapolitikken hører ikke hjemme i en fremtidsrettet, blågrønn regjering.
Venstre har skjønt at de må våge å bli mislikt av noen, for at andre skal like dem godt. Denne innsikten kan de for eksempel bruke til å hjelpe Frp med å ta landbruket noen små skritt bort fra planøkonomien. I samme slengen kan tollbarrièrene reduseres – ikke bare for ost, men de må gjerne begynne der. De kan også legge bort de dyre og lite effektive flytteprosessene for byråkratisom de har satt i gang. Og ikke minst: Venstres rolle må være å finne smarte og effektive klima- og miljøtiltak.
Både Fremskrittspartiet og Venstre må dessuten lære seg å snakke sammen med innestemme om innvandring og integrering, og søke fornuftige kompromisser.
Skal de blågrønne lykkes, må partiene allerede nå tenke gjennom hvorfor velgerne skal gjenvelge dem i 2021. De trenger et tydelig prosjekt. Samtidig er de tre regjeringspartiene nødt til å få med seg et til dels motvillig KrF for å sikre flertall – partiet som altså helst vil ha reformpause. Det kommer til å bli en utfordring.
Men om de tre kommende regjeringspartiene i større grad dyrker frem enighetene, i stedet for å dvele ved alt de ikke blir enige om, kan det jo hende at også KrF etter hvert får lyst til å blåse litt støv av sin borgerlige profil.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 20.12.17.