Litt mindre politisk spill, takk!
Ingen er tjent med at spillet drives for langt. I det siste har enkelte rødgrønne politikere nærmest gått av skaftet i sin kritikk av den nye regjeringen, og ofte har det dreid seg om saker der det knapt finnes noen relevant forskjell mellom Høyre-Frp og rødgrønne. Når kritikken fra de rødgrønne nå utvides til å omhandle ting de selv innførte, begynner det politiske spillet å ligne en politisk komedie, skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.
Publisert: 13. november 2013
Av Kristian Tonning Riise, rådgiver i Civita.
Er det for mye forlangt å kreve et minimum av redelighet i den politiske debatten?
Etter årets stortingsvalg har Norge fått tidenes blåeste storting, og for første gang i Norges historie er Frp i regjering. Det er ingen som hadde forventet at kritikken fra opposisjonen skulle bli spesielt mild. Det er opposisjonens rolle å kritisere regjeringen.
Moderate kutt skal fremstilles som større enn de egentlig er. Små kursendringer fra den forrige regjeringens linje skal omtales som dramatiske retningsvalg. Ja, store budsjettpåslag kan også omtales som kutt dersom påslaget er mindre enn det den forrige regjeringen la opp til i sitt siste budsjett. Alt dette er innenfor det jeg vil kalle det normale politiske spillet. Det kan være frustrerende, men sånn er politikken.
Men ingen, aller minst politikerne selv, er tjent med at det politiske spillet drives for langt. I det siste har enkelte rødgrønne politikere nærmest gått av skaftet i sin kritikk av den nye regjeringen, og ofte har det dreid seg om saker der det knapt finnes noen relevant forskjell mellom Høyre-Frp-regjeringen og den rødgrønne regjeringen. Når kritikken fra de rødgrønne nå utvides til å omhandle ting de selv innførte, begynner det politiske spillet å ligne en politisk komedie.
Bompenger
”De lovet null bommer. Problemet er ikke bare at det blir null bommer, det blir flere! Vi i Ap sier at vi skal bygge landet. De skal bygge bomstasjoner!” sa Stoltenberg med henvisning til Frp, da han talte på Fagforbundets landsmøte tirsdag formiddag.
At Frp helst skulle fjernet samtlige bomstasjoner i Norge er ingen hemmelighet. Det er heller ikke unaturlig at Frp møter kritikk fra velgere, som hadde forventninger om større gjennomslag i forhandlingene med Høyre enn det de fikk til på dette området. Når kritikken kommer fra Arbeiderpartiet blir det imidlertid ganske snodig.
Ap har stått for tidenes utbygging av bomstasjoner i Norge, og bomstasjonene som nå skal bygges er i første omgang tilknyttet prosjekter som ble vedtatt under de rødgrønne. Det vil nok komme nye prosjekter med bompenger i løpet av denne perioden også. Det er i tråd med regjeringsplattformen der det står at bompengeandelen på nye veiprosjekter skal reduseres, ikke fjernes. Frp har imidlertid rukket å få betydelig gjennomslag på dette feltet allerede. På E134 mellom Åmot og Seljord i Telemark blir det planlagte bompengeprosjektet nå stanset, og norske bilister som benytter seg av denne strekningen blir dermed spart for en halv milliard kroner i bompenger.
Frp må selvsagt regne med kritikk fra egne velgere som er utålmodige og hadde ønsket at enda flere av bompengeprosjektene som ble vedtatt under Stoltenberg stanses, men når kritikken kommer fra Stoltenberg selv blir det imidlertid ganske hult, krampaktig og uredelig.
Dobbeltmoral
Et annet eksempel er råkjøret mot landbruksminister Sylvi Listhaug på grunn av hennes bakgrunn i PR-bransjen. Parlamentarisk nestleder i Arbeiderpartiet, og leder i kontroll og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg, har ikke vært nådig i kritikken av både Listhaug selv, og av Erna Solberg for i det hele tatt å ha utnevnt henne.
”Tiden er moden for å vurdere en ny lov som sier at kontrollkomiteen får utlevert kundelistene til folk i regjeringsapparatet med bakgrunn fra PR-bransjen ved utnevnelse. Nekter den aktuelle kandidaten eller PR-firmaet å gå med på det, må vi vurdere om vedkommende kan utnevnes,” har Kolberg eksempelvis uttalt.
Han har også gått så langt som å mene at Listhaugs hemmelige kundelister ”setter politikkens legitimitet på prøve”. Denne problemstillingen har imidlertid vært av forsvinnende liten interesse for Kolberg alle de årene Arbeiderpartiet har styrt med en rekke statssekretærer med bakgrunn fra PR-bransjen.
Det er selvsagt en viss forskjell på statsråder og statssekretærer. Stortinget forholder seg kun til statsråden. Både statsrådene og statssekretærene utnevnes imidlertid av Kongen i statsråd. Jeg teller i hvert fall seks statssekretærer i Stoltenberg II-regjeringen som kom rett fra PR-bransjen. Det kunne derfor vært interessant å vite om Kolberg mener at disse satte den rødgrønne regjeringens legitimitet på prøve? Enda mer interessant er det at habilitetsregler som ble utarbeidet av de rødgrønne, og praktisert under de rødgrønne, fordi man mente de var mer enn tilstrekkelige da, plutselig er såpass utilstrekkelige nå som de rødgrønne er i opposisjon, at det nærmest går på demokratiet løs.
Nyvunnet klimaengasjement
Kolberg er ikke den eneste som snur kappen etter vinden om dagen. I forrige uke tok Jonas Gahr Støre til orde for at oljefondet slutter å investere i kullselskaper. Støre uttrykte bekymring for at produksjonen av kull har økt internasjonalt. ”Vi har nå mye kunnskap om hvor skadelig forbrenning av kull og produksjon av kraft fra kull er for klimaet,” sa Støre.
Det er tydelig at Ap ønsker å spisse miljøprofilen i opposisjon, nå som Frp har kommet i regjering. Det er imidlertid mindre enn to år siden daværende nærings- og handelsminister Trond Giske ga klarsignal for åpning av en kullgruve ved Lunckefjell på Svalbard.
Det skal altså ikke mange ukene i opposisjon til før Støre er bekymret over en økning i produksjonen av kull som hans egen regjering har bidratt til.
Ansvar for egen politikk
Det ligger i politikkens natur at en ny regjering (heldigvis) ikke kan reversere alt den gamle gjorde. Det kan medføre noen retoriske morsomheter når politikere skal markere politisk avstand til tross for at forskjellene mellom ulike regjeringer ikke er så store.
Sist gang Høyre satt i regjering leverte de eksempelvis skatteletter på ca 25 milliarder kroner. Da de rødgrønne kom til makten i 2005 videreførte de ikke bare dette skattenivået. De la som premiss for regjeringens finanspolitikk at skattenivået skulle fryses på Bondevik II-nivå. Høyresidens ”usosiale skatteletter til de som har mest fra før” hadde plutselig blitt rammen for de rødgrønne.
Nå har Høyre-Frp-regjeringen levert et forslag til skattekutt i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet som totalt er mindre enn en tredjedel av skattelettene under Bondevik II, og det innenfor budsjettrammer som er nesten doblet siden da. At Stoltenberg likevel omtaler dette som ”usosialt” og en ”svekkelse av fellesskapet” er helt greit. Det er kanskje litt hyklersk, men det er en del av det politiske spillet og en retorisk utfordring som høyresiden må svare på. Både denne og forrige borgerlige regjerings skatteletter hadde, om man skal være ærlig, neppe blitt innført om Stoltenberg hadde bestemt. Og de fleste av denne regjeringens skatteletter vil antakelig bli videreført når Norge en gang i fremtiden får en sosialdemokratisk regjering igjen.
Jeg forventer ikke at Stoltenberg som opposisjonsleder skal tone ned forskjellene på de rødgrønne og de blå, men jeg forventer at Stoltenberg og de rødgrønne tar ansvar for politikken de selv førte, og ikke angriper Høyre-Frp-regjeringen for prosjekter de selv satte i gang, eller praksis de selv benyttet seg av.
Innlegget er publisert hos Minerva 13.11.13.