Har Senterpartiet fått for mye makt?
Hvor mange ordførere vil Sp miste i høstens lokalvalg fordi partilederen deres ble finansminister?
Publisert: 22. juli 2023
Ifølge juli-tall for kommunestyrevalget 2023 fra nettsiden Poll of polls, får Senterpartiet kun 7,4 prosents oppslutning blant velgerne for tiden.
Det er omtrent halvparten av de 14,4 prosentene de fikk ved lokalvalget i 2019, og langt unna de 13,5 prosentene Sp oppnådde ved stortingsvalget i 2021.
Da ble Sp det partiet som prosentvis gikk mest frem, og valgets store vinner.
Nå skal det sies at undersøkelsene Poll of polls baseres på varierer når det gjelder støtten til de politiske partiene, og for Senterpartiets vedkommende er det også stor variasjon mellom ulike typer av kommuner i støtten blant velgerne.
De trenger altså ikke å ligge så dårlig an som gjennomsnittstallene viser når vi går ned på den enkelte kommune.
Men før partiets landsmøte i mars i år kunne likevel TV 2 melde at flere av Sps ordførere var bekymret for å miste jobben etter høstens kommune- og fylkestingsvalg.
Det lover ikke bra for et parti som kaller seg selv for «Ordførerpartiet».
Det kan de med rette gjøre, for etter valget i 2019 satt Sp igjen med 138 ordførere og 114 varaordførere i landets 356 kommuner.
Det vil si at Sp leder nesten 40 prosent av norske kommuner, mens de i gjennomsnitt altså ser ut til å ha godt under ti prosent av stemmene hvis det hadde vært kommune- og fylkestingsvalg i dag.
Hvorvidt dette er et problem i et representativt demokrati blir sjelden eller aldri diskutert fordi alle norske kommuner bortsett fra Bergen og Oslo styres etter formannskapsprinsippet.
Det betyr at ordføreren kanskje heller er den som «fører ordet» i kommunestyremøtene enn en som «ypper til strid», og hvis hun eller han er en tydelig og god leder vil det kunne virke positivt inn på kommunens utvikling.
Formannskapsprinsippet handler mer om å oppnå konsensus enn å dyrke konflikter i den kommunale politikken. Den viktigste grunnen til dette er at det kommunale selvstyret i Norge egentlig er svært begrenset.
Det meste av det kommunene har av oppgaver er å tilby innbyggerne statlig garanterte velferdsrettigheter.
Derfor er også hver femte sysselsatt her i landet ansatt i kommunal sektor, og kommunesektorens samlede inntekter utgjør i dag i underkant av 20 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge.
Inntektene kommunene har til å løse sine oppgaver fordeler seg omtrent likt mellom egne skatteinntekter (40 %) og statlige overføringer i form av rammetilskudd (32 %) og øremerkede tilskudd (6 %), mens resten kommer fra gebyrer (14 %), momskompensasjon (5 %) og andre inntekter (4 %).
Også økonomisk er altså den statlige og kommunale politikken tett vevd inn i hverandre, og da blir det kanskje et problem for Sp-ordførerne at de – ifølge TV 2-intervjuene – verken får gjennomslag i regjeringen eller støtte hos den «klokkeklare» partilederen de hadde i opposisjon.
«Det var nok ikke noe sjakktrekk å bli finansminister», mente Sp-ordfører i Bardu, Toralf Heimdal, om sin partileder Trygve Slagsvold Vedum.
Nei, det er sjeldent det er noen god idé å ri to hester på en gang. Finansministerposten er vel det nærmeste vi kommer motsatsen til det å være opposisjonspolitiker.
Men hvem kan si nei til å bli finansminister når du er juniorpartner i regjeringen etter å ha blitt valgets store vinner? Å drive med politikk handler tross alt om å søke utøvende makt om det er som ordfører lokalt eller finansminister nasjonalt.
Det forsto også statsminister Jens Stoltenberg, da han i 2005 tilbød Kristin Halvorsen fra SV finansministerjobben, og statsminister Erna Solberg da hun gjorde det samme med Siv Jensen fra Fremskrittspartiet i 2013.
Derved var opposisjonspolitikerne i egne rekker parkert.
Utfordringen for Sp foran høstens valg, er kanskje at «ordførerpartiet» har fått for mye makt når lederen deres er blitt finansminister i et politisk system der statlige overføringer til kommunene er så viktig som i Norge?
Innlegget er publisert i VG 20.7.2023.
Relatert
En av historiens heldigste generasjoner?
Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Bjelken i Klassekampens øye
