Kato Nykvist har i Nationen 20. februar en kommentar om Civitas rolle i norsk offentlighet. Hvorvidt Nykvists analyse treffer, bør kanskje andre vurdere, men på noen punkter tar Nykvist feil. Han påstår for eksempel at det er «vanskelig å finne kritikk av regjeringen i Civitas omfangsrike produksjon av meninger og analyser.»
Å finne kritikk av regjeringen, eller de borgerlige partiene, fra personer som er ansatt i Civita, er alt annet enn vanskelig, hvis man ser på det Nykvist omtaler som vår «omfangsrike produksjon av meninger og analyser.» Nykvist mener for eksempel at det er påfallende at vi ikke har kritisert Solberg-regjeringen for «budsjettriks» for å finansiere en fregatt og deler av regjeringskvartalet, men det er ikke riktig. Flere personer i Civita har uttrykt kritikk av dette i sosiale medier, og ingen har støttet forslaget. Samme dag som Nykvists artikkel sto på trykk i Nationen, har en av mine kolleger et kritisk innlegg i DN om temaet, samtidig som vi lanserer et eget Civita-notat om saken.
Jeg kunne ramset opp all den kritikken vi har kommet med når det gjelder manglende reformer for mer frihet og ansvar for individer, familien og sivilsamfunnet fra den sittende regjeringen og de fire borgerlige partiene. Eller jeg kunne nevnt kollegers kritikk av den retorikken enkelte regjeringsmedlemmer har brukt, eller mangelen på god nok klimapolitikk.
Men siden det er den økonomiske politikken Nykvist selv nevner, kan jeg konsentrere meg om dette. For også her tar han feil. Nykvist kan ikke ha fått med seg noe av det vi har utgitt og ment om handlingsregelen, statsbudsjettutfordringer eller perspektivmeldingen. Min kollega Haakon Riekeles har skrevet et av de mest leste Civita-notatene noensinne. Det handler om hvordan vi kan redusere statens utgifter. Samme Riekeles har i tillegg til Anne Siri Koksrud Bekkelund vært skribenter hos «Internrevisjonen» i Aftenposten, som helt eksplisitt handler om å kritisere dagens regjering og borgerlig politikk.
Det er naturlig å forvente at en ikke-sosialistisk regjering begrenser veksten i offentlige utgifter, og unngår å finansiere relativt små skattelettelser og høy vekst i offentlige utgifter med oljepenger. Dette er kritisert av flere medarbeidere i Civita, og det finnes også eksempler på at overdreven kritikk av dette har blitt korrigert. Likevel: mangelen på budsjettdisiplin har jeg personlig kritisert for å være både uansvarlig og lite bærekraftig.
Nykvist tar altså feil, men han er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i Civita, dersom han vil vite mer om oss og virksomheten vår, og lese noen av de notatene og rapportene vi publiserer.
Innlegget var publisert i Nationen torsdag 21. februar 2019.
Utgiftssjokk kan håndteres