Knut Olav Åmås og samfunnsdebatten
Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser.
Publisert: 23. august 2019
Hva Runar Døving måtte ha utestående med Kjetil Rolness vet jeg ikke. Hans forsøk på å diskreditere Rolness som samfunnsdebattant er uansett ganske oppsiktsvekkende lesning (17.8.).
Rolness fremstår for meg som en uavhengig og tidvis modig stemme, som for det meste skriver gode, kritiske og interessante tekster. Påstandene han fremsetter, er ofte godt begrunnet.
Det mest oppsiktsvekkende med Døvings artikkel er imidlertid at han synes å gi nåværende Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås skylden for at vi har fått et hardere og mer polarisert debattklima.
Som kultur- og debattredaktør i Aftenposten fra 2006 til 2013 åpnet Åmås debattspaltene for nye stemmer, og dermed dyrket han også frem «polemiske troll», usaklige kommentarfelt og «skyttergravskriger» på sosiale medier, ifølge Døving.
Jeg er enig med Døving i at debatten på sosiale medier ofte fremstår som usaklig, rå og uforsonlig. Men hva dette har med Knut Olav Åmås å gjøre fremstår som nokså mystisk. Da Åmås overtok ansvaret for debattsidene i Aftenposten, skjedde det noe som nesten ingen hadde ventet. Det ble avsatt mer plass til debatt, slik at flere kunne slippe til. Og de nye skribentene var ikke bare «the usual suspects» – det var også nye og ukjente stemmer med ulik erfaring og bakgrunn.
På den tiden trodde jeg at vi var på full fart i den motsatte retning, og at avisenes debattsider gradvis ville forsvinne helt. I stedet gikk det motsatt vei.
Aftenposten utvidet, og flere aviser fulgte etter. Dagens Næringsliv er ett av flere eksempler. Også regionaviser tilbyr mer plass. Onde tunger vil ha det til at avisene gjør dette blant annet for å spare penger. For meg som leser og skribent spiller det liten rolle.
Aviser som blir redigert, og som slipper til ytringer fra eksterne skribenter, representerer i dag en sunn motvekt mot mye av den dårlige debattkulturen vi kan finne i sosiale medier. Selv syns jeg debattsidene i avisene ofte er blant de mest interessante.
Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser. Å gi han ansvaret for dårlig debattkultur i kommentarfeltene eller på sosiale medier virker mer enn søkt. Dersom Åmås ikke hadde åpnet spaltene for flere, ville antagelig avstanden mellom redigerte og sosiale medier, og mellom folk og eliter, vært enda større.
Innlegget var publisert hos Dagbladet 21.8.19.