NRK må bli mye mindre

NRKs vekst svekker innovasjon og konkurranse i mediebransjen og ødelegger for private mediehus. Store endringer må til, skriver forfatterne av Civita-boken Kultur for kulturens skyld i Dagbladet.

Anna Katharina Fonn Matre

Kristian Meisingset

Publisert: 12. desember 2012

Av Kristian Meisingset, Anna Katharina Fonn Matre og Aase Marthe J. Horrigmo

I 2013 henter NRK inn over fem milliarder kroner i lisensinntekter. Samtidig utvider mediehuset sin virksomhet på bekostning av en ellers kriserammet mediebransje. Det kan ikke fortsette.

Hvorfor har vi i det hele tatt en statlig TV- og radiokringkaster? Spørsmålet er verdt å stille, siden vi i dag har en enorm tilgang på medieinnhold. Det meste NRK produserer, finnes det rikelig tilgang til i andre medier.

Selvfølgelig produserer NRK mye innhold som ikke ville vært mulig å produsere uten offentlig støtte. Slik er det også i andre kulturfelt. Men der det på andre områder gjerne er et mål at støtten er åpent tilgjengelig i konkurranse mellom flere aktører, ofte både offentlige og private, disponerer NRK bare i kraft av å være den statlige rikskringkasteren altså over fem milliarder.

NRK er et ektefødt barn av fellesskapsideologien på 60-tallet. Én allmennkringkaster hadde ansvaret for å opplyse hele folket. Felles kultur- og sportsopplevelser skulle binde nasjonen sammen. Lørdagsunderholdningen ble fulgt av opplysningsprogram. Slik skulle folket få kunnskap.

I 2012 bindes vi vel så mye sammen av lunsjpraten om «I kveld med Ylvis» eller «Norske talenter» som «Fakta på lørdag» eller «Dagsrevyen». Og slik bør det være. NRKs rolle er drastisk endret siden etterkrigstidens sosialdemokrati, men de økonomiske og politiske rammene har endret seg langt mindre. Tvert imot styrkes dens karakter av å være en enorm mastodont som det er vrient å konkurrere med for private aktører uten enorme offentlige midler i ryggen.

At Thor Gjermund Eriksen, som har bakgrunn fra SV, Ap og A-pressen (nå Amedia) nå blir ny kringkastingssjef føyer seg inn i en tradisjon med nærhet mellom NRK og politikken.

NRK vokser i dag ut i alle retninger. Rikskringkasterens omfattende nettsatsing går rett i strupen på kommersielle aktører som må overleve på reklameinntekter og brukerbetaling. Værtjenesten Yr, mattjenesten Mat og turtjenesten Ut er alle kommersielle konsepter det hadde vært mulig for andre aktører å tjene penger på.

Noe såpass marginalt som deres nye nettdebattsatsing Ytring er i direkte konkurranse med en rekke andre debattarenaer. Det må være utrolig frustrerende: Med et knips er NRK plutselig Norges største debattredaksjon på nett.

For en måned siden ga kulturminister Hadia Tajik klarsignal for NRKs trafikkportal, et samarbeid med Ruter, NSB og Vegdirektoratet, som slår bena under nok et kommersielt produkt som hadde klart seg fint uten lisensavgift i ryggen. Selv om både Medietilsynet og Konkurransetilsynet anbefalte avslag, ga departementet grønt lys. Det er egnet til å skape undring om hvorvidt Kulturdepartementet overhodet ikke har fått med seg hvordan NRKs virksomhet presser ut andre aktører, noe som hemmer innovasjonslysten i bransjen som helhet.

Sportssatsingen er også etter hvert merkelig: Hvorfor bruke så mange lisenskroner på noe som uansett hadde overlevd i markedet?

At NRK må utvide på disse områdene, hvor andre allerede leverer gode tjenester, lar seg vanskelig begrunne ut fra en tankegang om at det offentlige skal supplere der markedet kommer til kort. Det virker rett og slett som om NRK har blitt en institusjon som utvikler seg som en privat bedrift ville: NRK sulter etter større markedsandeler og bruker de virkemidlene aktøren har til rådighet.

Mens resten av mediehusene kutter til benet, utvider NRK sin virksomhet. Lisensen gir svært forutsigbar og økende inntekt mens de andre selskapene forholder seg til konjunkturer og et annonsemarked som er svært følsomt. Hovedproblemet i dag er ikke at kanalen har lite penger eller ikke bredt nok innhold, men at NRK har økonomiske ressurser som ingen andre kan matche.

Her må det settes en klar grense: Når NRK har betingelser ingen andre har, får de holde seg unna markeder hvor private aktører allerede leverer gode tjenester. Det innebærer en klar begrensning i hvilke tjenester de kan produsere.

I dag bør NRK produsere og kjøpe inn smalere programmer og medieinnhold. Som prinsipp bør lisensen, eller eventuell statsstøtte, gå til virksomhet som ellers ikke ville overleve i markedet. For eksempel er en god del samfunnsnyttige programmer, som nyhetsprogrammene, viktig innhold som markedet i dag har problemer med å levere på egen hånd. Hurtigruten minutt for minutt er også et godt eksempel hvordan betalingsvilligheten ikke alltid finner veien til markedet.

Vi ser altså ikke for oss noen avvikling av den reklamefrie allmennkringkasteren i dag. Men på lengre sikt kan det se annerledes ut.

I dag har NRK store ressurser til rådighet for å produsere TV og film. Det fremstår etter hvert som en anakronisme: Vi har stadig flere uavhengige produksjonsselskaper som leverer TV-innhold og filmer. TV2 er en viktig institusjon for mange fordi kanalen bruker mye penger på å kjøpe innhold eksternt.

Dessuten er det stadig flere mediehus som leverer innhold på mange plattformer. Grensen mellom NRK og private nettaviser som lager nyhetsstoff og – reportasjer på nett-tv, vil bli stadig smalere.

Vi er også inne i en rivende utvikling av nye plattformer for formidling. Grensene mellom internett og TV flyter ut, og seermønstre fra 10 år tilbake kan vise seg helt utdaterte om ti år. Kanskje vil det ikke engang være nødvendig for produsenter av innhold å levere til store kanaler for å få et publikum, og nye forretningsmodeller vil helt sikkert utvikles.

De offentlige midlene som går til TV- og filmproduksjon, hvorav veldig mye går til NRK, bør i fremtiden tilpasses denne virkeligheten.

Pengene som i dag kanaliseres til NRK, bør kanaliseres til å støtte produksjon av TV-innhold og filmer uavhengig av institusjoner.

Veien dit bør gås gradvis, slik at man kan høste erfaringer, og slik at feltet har mulighet til å tilpasse seg. Som en start kan noen av pengene fra lisensen brukes til å opprette et fond alle aktører kan søke til.

Artikkelen stod på trykk i Dagbladet onsdag 12. desember 2012

Les mer om Civita-boken Kultur for kulturens skyld. Boken lanseres på frokostmøte tirsdag 18. desember og du kan lese mer om paneldeltakere og melde deg på her!