Vietnam-syndromet gjenoppstår

Publisert: 31. august 2005

Vietnam-syndromet er et kjent fenomen i amerikansk politikk. Uttrykket som stammer fra de erfaringer den amerikanske opinionen og politiske ledelse gjorde seg i Vietnam-krigen. For mange representerte vietnam-syndromet at det amerikanske folk ville stille seg kritisk til enhver form for aggressiv krigføring, og på den måten heve terskelen for amerikansk involvering i krig. Med stadig flere soldaters liv og manglende progresjon i Irak-krigen har mange hentet frem igjen erfaringene fra Vietnam-krigen, skriver Tord Bergesen i denne artikkelen.

En undersøkelse gjort av analysebyrået Gallup viste at hele 56 prosent av den amerikanske befolkningen mener at Irak-krigen ”ikke var verdt det”, mens hele 59 mener at amerikanske myndigheter bør trekke noen eller alle styrkene seg ut av landet.

En stadig fallende oppslutning rundt okkupasjonen av Irak er spesielt uheldig for det Irak. Ved at amerikanske folkevalgte nå setter tidsfrister for tilbaketrekning, kan det føre til at irakiske opprørere føler de har vunnet kampen. Det er også spesielt uheldig for USA. Støtten de fikk etter 11.september og Afghanistan er svekket både nasjonalt og internasjonalt. Etterretningen fikk et solid skudd i baugen som følge av den ufullstendige og til dels feilaktige informasjonen om masseødeleggelsesvåpnene. Opprørernes utholdenhet kom også som en overraskelse på Bush-administrasjonen. Nå kan det synes at demokratiseringsargumentet i Irak og den dominoeffekten det ville gi i form av økt demokratiutbredelse i Midt-Østen også glipper taket i det amerikanske folk.

Det uheldige, men uunngåelige med problemstillingen om en eventuell tilbaketrekning er at den blir svært politisert med hensyn til kongressvalget neste høst. Begge partier ønsker å ha den beste og mest salgbare exitstrategien. Foreløpig har president Bush stadfestet at amerikanske tropper vil fortsette til jobben er unnagjort, men hjemlig opinion kan fort bli avgjørende dersom motgangen fortsetter.

Flere politikere har gått fra å hviske til å snakke høyt om amerikansk tilbaketrekking. Tidligere i sommer kom flere kongressmedlemmer på banen med ønsker om snarlig retur. Demokratene, frontet av senatorene Ted Kennedy og Robert Byrd har lenge ytret ønske om tilbaketrekning. Kongressens resolusjon 55 (også kalt “Homeward Bound”) ble introdusert av demokraten Neil Abercrombie and republikaneren Walter Jones tidligere i sommer og ba om en snarlig tilbaketrekning av amerikanske styrker. I forrige uke kom senator og demokrat Russ Feingold på banen med en plan som skal sikre amerikansk tilbaketrekning innen utgangen av desember neste år.

Også i det republikanske partiet har flere valgt å argumentere om tilbaketrekking, deriblant den moderate senator vietnamveteranen og potensielle presidentkandidat Chuck Hagel som mener at tilstedeværelsen virker destabiliserende på regionen. –Vi må begynne å tenke på hvordan vi skal komme ut derfra. Vi vinner ikke, sa den potensielle presidentkandidaten i et fjernsynsintervju søndag.

Det er samtidig en dypere ideologisk endring å spore. De republikanske nykonservative og demokratiske progressives intervensjonspolitikk har dominert i Washington. Nå er flere politiske realister på banen med visjoner om en mer ydmyk amerikansk utenrikspolitikk. Selv om de fleste både i Washington fortsatt mener at det er USAs ansvar å gjøre ferdig den påbegynte jobben det har ført til tvil om den aggressive intervensjonspolitikken er veien å gå i fremtiden.

USA står overfor et fundamentalt veivalg. Fortsatt militær tilstedeværelse vil kunne komme til å koste skyhøye 600 milliarder kroner innen utgangen av president Bushs presidentperiode. Det produsere flere enn de hittil om lag 1900 falne amerikanske soldater. En frist for tilbaketrekning vil føre til en alvorlig ripe i lakken til det amerikanske demokratiprosjektet og en gjennomgang av hva krigen mot terror virkelig innebærer.