USA

Politikk som kampsport: Bush sine støttespillere vanærer Kerry.

Publisert: 3. september 2004

Demokratenes landsmøte gav ikke John Kerry mye av et løft på meningsmålingene. Senatoren fra Massachusetts klarte imidlertid langt på vei å overbevise det amerikanske folk om at han har det som kreves for å lede supermakten i krig. Dette gjorde han ikke minst ved å vektlegge sin egen dekorerte innsats som patruljebåtfører i Mekong-deltaet under Vietnam-krigen.

Dette er bakgrunnen for at en ny gruppe som kaller seg Patruljebåtveteraner for sannhet, har innledet en kampanje for å så tvil om Kerrys krigsinnsats virkelig var så ærerik som det marinens egne ruller viser. Noen av gruppens frontfigurer har vært markerte motstandere av Kerry helt siden han tidlig på 1970-tallet fremstod som en ledende kritiker av den amerikanske krigføringen i Vietnam, mens andre i gruppen tidligere faktisk har uttalt seg svært positivt om Kerrys militærtjeneste. Gruppens bakmenn, de som betaler for fjernsynsreklame som beskylder Kerry for å ha løyet om sine heltebragder, er republikanere fra Texas med bånd til Bush-familien.

Det gjenstår å se om denne bakvaskelseskampanjen vil svekke Kerrys kandidatur. Selv om velgerne sier at de ikke liker det, så viser all erfaring at såkalt ”negative campaigning” har en viss effekt. Og Kerry er uansett blitt drevet over på defensiven. Istedet for å snakke om det politiske alternativ han selv representerer, må han nå bruke tid og penger på å forsvare et av sine antatt sterkeste kort – sin egen erfaring fra det militære. Det hjelper at stadig flere av Kerrys nærmeste kampfeller fra Vietnam nå kommer ham til unnsetning, men Kerry-kampanjen håper også å fremkalle en avskyreaksjon hos velgerne ved å klistre president Bush til den virksomheten som drives av Patruljebåtveteraner for sannhet.

George W. Bush uttaler at Kerry har grunn til å være stolt av sin tjeneste i Vietnam. Presidenten synes imidlertid ikke innstilt på å gjøre som senator John McCain (R-Arizona) har anbefalt ham å gjøre, nemlig å ta spesifikt avstand fra reklamekampanjen til Patruljebåtveteraner for sannhet. Bush nøyer seg istedet med å si at alle uavhengige grupper som driver politisk agitasjon gjennom reklame på fjernsynet bør innstille sin virksomhet. Hans rådgivere viser i den forbindelse til at presidenten også har vært utsatt for kraftige angrep i reklame fra uavhengige grupper som står demokratene og Kerry-kampanjen nær.

Mange vil imidlertid mene at de såkalte patruljebåtveteranenes virksomhet er så bevisst uetterrettelig at den representerer et nytt lavmål i en presidentkampanje som allerede har vært preget av sterke følelser og skjemmet av mye skittkasting. Når politikk reduseres til en kampsport der alt er lov, kan selv ikke en anerkjent krigshelt med granatsplinter i kroppen føle seg trygg på at han ikke vil bli forsøkt fratatt all militær ære.

Mens Kerry kjemper for å komme på offensiven igjen, forbereder republikanerne sitt nominasjonsmøte i New York i neste uke. Her vil mange av partiets mer moderate stemmer, som senator John McCain, Californias guvernør Arnold Schwartzenegger og New Yorks tidligere borgermester Rudolph Guiliani, bli hørt i beste sendetid. Bush-administrasjonen ønsker å appellere til sentrumsvelgere, og da må også tilhengere av miljøvern, selvbestemt abort og homofiles rettigheter få slippe til. Ifølge amerikansk presse er det igjen snakk om å selge presidenten som en konservativ med et stort hjerte.

Here they go again.

Man trenger ikke nødvendigvis være konspirasjonsteoretiker eller Kerry-tilhenger for å tro på en forbindelse mellom Bush-kampanjen og Patruljebåtveteraner for sannhet. Både far og sønn Bush har i løpet av sin politiske karriere kunnet overlate eller sette bort mye av jobben med å ta fra hverandre motparten til ansiktsløse politiske surrogater, backet opp av pengesterke, erkekonservative texanere. Dette har til en viss grad gjort det mulig for dem begge å fremstå som positive, saksorienterte kandidater hevet over den politiske gjørmebrytingen som ofte preger en valgkamp. Men deres politiske suksess ville neppe ha vært mulig uten skitne tricks og bakvaskelseskampanjer rettet mot opponentene.

Da George W. Bush i 1994 utfordret sittende guvernør Ann Richards i Texas, ble det satt ut rykter om at Richards var altfor velvillig innstilt overfor homoseksuelle og visstnok skulle ha ansatt flere av dem i sin administrasjon. Det tapte hun klart på i konservative nordøst-Texas. Senator John McCain ble utsatt for en enda mer ondsinnet hviskekampanje under det republikanske primærvalget i Sør-Carolina i februar 2000. På det tidspunkt så det ut til at McCain faktisk skulle kunne klare å fravriste Bush den presidentnominasjonen alle hadde tatt for gitt.

Hviskekampanjen satte en effektiv stopper for McCains fremmarsj. Den omfattet rykter om at McCain var for ustabil til å bli president fordi han var blitt torturert under seks års krigsfangenskap i Vietnam. Det hører med til historien at McCain ble sittende så lenge i det beryktede ”Hanoi Hilton” fengslet fordi han nektet å ta imot den spesialbehandling – tidlig løslatelse – som vietnameserne ville gi ham fordi faren var en av USAs ledende admiraler Videre ble det antydet at McCain, som har en adoptivdatter fra Bangladesh, hadde satt barn på en svart kvinne. McCains kone gikk heller ikke fri. Om henne ble det hvisket at hun var narkotikavrak på grunn av utstrakt pillemisbruk. Mens Bush benektet ethvert kjennskap til denne kampanjen, ble McCain både sint og bitter. Det tapte han på også da nominasjonskampen gikk videre fra Sør-Carolina.

Politiske journalister i Texas forbinder denne typen valgkamp – ”the good, the bad and the ugly” – med norsk-amerikanske Karl Rove, som har vært en ettertraktet konsulent for de fleste av delstatens ledende republikanere de siste 25 årene. Noe av det som gjør Rove så verdifull, er at han sjelden etterlater fingeravtrykk som kan bringe sine klienter i forlegenhet. Rove er også George W. Bush sin mangeårige politiske rådgiver og valgstrateg. Han regnes av mange som hovedarkitekten bak Bush sin politiske kometkarriere. Rove lærte sitt politiske håndverk på Nixon-skolen. Mens Watergate oppslukte Washington i 1973-74, underviste Rove unge republikanere i skitne tricks, som f.eks. å rote i søpla til politiske motstandere på jakt etter strategidokumenter eller lister over økonomiske bidragsytere.

Det som til nå har fremkommet om en forbindelse mellom Bush-kampanjen og Patruljebåtveteraner for sannhet er – ikke overraskende – for tentativt til å utgjøre fellende bevis og forårsake en politisk skandale som kan ramme president Bush. Et ledende medlem av denne veterangruppen arbeidet for Bush-kampanjen på frivillig basis inntil pressen begynte å grave i saken, mens en person med forbindelse til det republikanske lederskapet i Kongressen hjalp til med etableringen av gruppen. To av de største finansielle bidragsyterne til gruppens virksomhet er Bob Perry og brødrene Sam og Charles Wyly. Alle tre er forretningsmenn fra Texas, sterke tilhengere av president Bush og generøse donorer til det republikanske partiet. Sam Wyly var også en meget profilert støttespiller for Bush i 2000. Den gang kjøpte han annonseplass for å kritisere miljøpolitikken til John McCain under overskriften ”republikanere for ren luft.”
Houston, 24. aug. 2004.
Geir Westgaard