Ungarsk suverenitetsvern

BREV nr. 44

Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.

Per Christiansen

Publisert: 29. oktober 2024

Lov LXXXVIII (eller nummer ‘88’) skal beskytte den ungarske suverenitet. Loven trådte i kraft 22 desember 2023, etter et representantforslag fremsatt én måned tidligere i parlamentet. Dette var en uvanlig rask behandling av et omfattende og viktig lovforslag, især når det dessuten ikke var lagt frem av regjeringen. Lovforslaget var begrunnet med at Ungarn opplevde stadig flere angrep på nasjonal suverenitet fra utenlandske organisasjoner og personer som forsøker å fremme egne interesser mot ungarske interesser. Som et eksempel ble det nevnt at før parlamentsvalget i 2022 mottok den politiske opposisjon flere millioner dollar fra givere i USA.

Ifølge begrunnelsen omgikk opposisjonspartier gjeldende forbud mot finansiering av politiske partier fra utlandet. Det skjedde ved at penger ble kanalisert gjennom sivile organisasjoner og selskaper i Ungarn. Videre ble det vist til at politisk makt som faller i hendene på personer eller organisasjoner som er avhengig av en fremmed stat, skader Ungarns suverenitet og er en nasjonal sikkerhetsrisiko. Lovgivningen måtte derfor skjerpes. For å fremme den demokratiske samtale måtte det kreves gjennomsiktighet for å avsløre fremmed innblanding i nasjonale beslutningsprosesser. Konstitusjonen ble endret ved å tilføye et nytt nummer (4) i artikkel R. Der heter det at ‘å beskytte Ungarns konstitusjonelle identitet og kristne kultur er en forpliktelse for alle statsorganer’; og videre at ‘for å beskytte den konstitusjonelle identitet, skal et uavhengig organ opprettes i en kardinallov’. Kontoret for nasjonalt suverenitetsvern (Kontoret) er forankret her.

En kardinallov kan bare vedtas og endres når mer enn halvparten av parlamentets representanter er til stede og to tredeler stemmer for. Loven gjennomfører reglene for Kontoret og dets virksomhet, og det er samtidig gjort endringer i andre lover som valgloven og straffeloven. Kontoret kom i virksomhet omtrent straks og skal ifølge planene ha fra 50 til 100 ansatte (sic). Kontorets president skal ha en lønn som tilsvarer 80 prosent av sentralbanksjefens lønn, med tillegg av ytelser som en statsråd mottar samt privilegier i likhet med et medlem av nasjonalforsamlingen.

Kontorets president utpekes for seks år av Ungarns president, men bare etter forslag fra statsministeren, og han kan avsettes på samme måte. Ungarns president velges av parlamentet, hvor partiet Fidesz har flertall. Kontorets president er ikke underlagt andre kontrollmekanismer enn muligheten for å avsette, eller ikke å gjenoppnevne, presidenten. Kontoret forvalter politisk følsomme saker. Det skal etter loven være et uavhengig forvaltningsorgan, som ikke skal kunne instrueres i sin virksomhet. Det er imidlertid ingen reelle garantier mot politisk innblanding. Det er lettere å se Kontoret som ett av mange eksempler på en organisering av ungarsk statsforvaltning for å understøtte det statsbærende parti.

Kontoret skal etter loven beskytte Ungarns ‘konstitusjonelle identitet’, hvor nasjonal suverenitet er en viktig bestanddel. Kontoret har som oppgaver å analysere, vurdere, fremme forslag samt granske og etterforske med sikte på å verne den konstitusjonelle identitet. Kontorets granskning og etterforskning reiser flere spørsmål. Det skal særlig påse at virksomhet med sikte på å ‘manipulere og desinformere’ og å påvirke ‘den demokratiske samtale og statlige og sosiale beslutninger’, herunder ‘beslutninger av personer som utøver offentlig myndighet’, når virksomheten er ‘utført i en annen stats, fremmed organisasjons eller individs interesser, hvis dette kan skade Ungarns suverenitet’ eller påvirke ‘utfallet av valg’ eller ‘velgernes vilje’ (loven paragraf 3).

Straffeloven er endret slik at forbrytelsen ‘ulovlig påvirkning av velgernes vilje’ (straffeloven artikkel 350/A) straffes med fengsel inntil tre år. Kontorets virksomhet er imidlertid stort sett unndratt fra rettslig overprøvning av tiltak og vedtak i virksomheten. Straff etter bestemmelsen for en person kan også føre til utelukkelse fra verv i politiske partier. Etter tilføyelser i valgloven skal partier og kandidater avgi erklæring om at de i valgkampen ikke mottar pengemidler eller annen støtte direkte eller indirekte fra utlandet, for ‘å påvirke velgernes vilje’. Valgstyret skal registrere erklæringene. Hvis statsrevisjonen finner mangler ved erklæringene, skal partiet eller kandidaten betale dobbelt registreringsavgift. Betales ikke dette beløpet innen 15 dager, skal det inndrives av skattemyndighetene. Et parti kan dessuten miste retten til å motta bidrag, som personlige skatteytere kan kreve skattefradrag for, dersom overtredelser avdekkes.

Det hører med i bildet at EU-domstolen har fastslått at tidligere lovgivning (1989, endret i 2014) om finansiering av politiske partier, innebar et brudd på EU-retten. Denne lovgivning er nå delvis erstattet av loven om suverenitetsvern. Europarådets Venezia-kommisjon (for demokrati gjennom lovgivning) har gjennomgått loven og avgitt en uttalelse. Den er kritisk, og en hovedkonklusjon er at loven vil ha en kjølende effekt på fri og demokratisk debatt i ungarske valgkamper.

Kommisjonen har også gjennomgått loven og anla traktatbruddssøksmål høsten 2024 mot Ungarn. Kommisjonen hevderat loven krenker EU-retten på en rekke punkt, blant annet om EUs demokratiske verdier, EU-borgernes valgrettigheter, retten til privatliv og familieliv, beskyttelse av personlige data, retten til ytringer og informasjon, organisasjonsfriheten, rett til en rettferdig rettergang og klageadgang, privilegiet om selvinkriminering, advokaters profesjonelle privilegier med mer.

Et taktikk i Fidesz-regjeringens opptreden i EU synes å være ‘to skritt frem, og ett tilbake’. Når et nasjonalt tiltak ergjennomført, kan lang tidsbruk ved domstolsbehandling ses som nyttig fra regjeringens side. En fellende dom kan føre utilstrekkelige eller irrelevante endringer i den nasjonale rett. Kommisjonen kan i så fall fremme en ny traktatbruddssak for EU-domstolen, denne gang om mangelfull oppfyllelse av dommen. En rettssak gir dessuten ulike muligheter for en uvillig part til trenering og obstruksjon som medfører ytterligere tidsbruk. Samlet tidsbruk kan bli tre-fire år, eller mer.

En annen taktikk synes å være å bruke andre EU-staters utforming av nasjonal lovgivning, men på en selektiv måte. Ungarn kan ‘la seg inspirere’ av lovregler valgt av andre EU-stater, men som ikke er angrepet av Kommisjonen som traktatbrudd. Dette kan regjeringen hevde står i motsetning til mer eller mindre lignende ungarske lovregler. Det er da underforstått eller uttalt at Kommisjonen forskjellsbehandler EU-stater, til Ungarns ulempe og eventuelt også at dette er politisk motivert: ‘Brussel’ blir en politisk motstander.

I traktatbruddssaken om det ungarske suverenitetsvern ligger det mest sannsynlig an til et nytt nederlag for Fidesz-regjeringen i EU-domstolen. Slik loven er utformet, med svært omfattende fullmakter til inngrep etter vage og skjønnsmessige kriterier, er det nærliggende å se loven som et redskap for Fidesz-regjeringen til å motarbeide og ramme politisk opposisjon. Loven ligner for mye på mange andre tiltak som Fidesz-regjeringen har gjennomført siden 2010 for å sikre partiets makt. En fellende dom vil dessuten føye seg inn i en serie dommer mot Ungarn for traktatbrudd.

EU-samarbeidet forutsetter tillit mellom EU-statene og mellom medlemsstatene og EU-institusjonene. Adferd som nevnt er dårlig egnet til å oppfylle Ungarns lojalitetsplikt etter EU-retten. Det er imidlertid ikke lett for en EU-stat stadig å kjempe mot et flertall av EU-statene i Rådet, og på samme tid også mot Kommisjonen og EU-domstolen. Dette har ført til at Ungarn isoleres i samarbeidet, selv om Fidesz-regjeringen har politiske venner i andre EU-stater. Dersom tilstrekkelig mange ungarske velgere eller ledende politikere forstår at Ungarns fremtid ligger i vest og ikke i øst, kan det være håp om endring.