Internasjonalt

Putins skyld, ikke Vestens

Eirik Løkke svarer Ketil Bjørnstad.

Eirik Løkke

Publisert: 20. juni 2024

I sitt svar til undertegnede med flere 14. juni søker komponist og forfatter Ketil Bjørnstad tilflukt i eventyret. I én forstand er det forståelig ettersom Bjørnstads beskrivelser av krigen mangler rot i virkeligheten.

Bjørnstad skriver at han liker dårlig å bli stemplet som Putin-medløper. Men når han samtidig hevder at årsaken til krigen er mange og motstridende, bidrar han til å formidle Putins narrativ. Og Bjørnstad har rett i at han ikke er alene om det, ei heller i Vesten. Både i USA og i Europa kan vi observere stemmer på ytre høyre og ytre venstre som kjøper Putins narrativ.

Men det blir ikke riktigere av den grunn.

Årsaken til krigen er Vladimir Putin og hans ønske om å utslette den ukrainske nasjonen. Dette ønsket er blitt mer presserende etter den demokratiske revolusjonen på Maidan i 2013–2014. Det var ikke tilfeldig at Putin umiddelbart etter Maidan annekterte Krym og samtidig iverksatte militære angrep på Øst-Ukraina. I 2022 gamblet Putin på at Zelenskyj-regjeringen og Ukrainas institusjoner ville falle sammen under militært press.

Putin tok feil. Han undervurderte Ukrainas vilje til motstand.

Bjørnstad er opptatt av nyanser, men noen ganger er det enda viktigere med essenser. Og essensen er at denne krigen kunne vært unngått dersom Putin ville. I motsatt fall kunne Ukraina og Vesten vanskelig unngått en krig uten å måtte akseptere Putins premisser – altså et liv i diktatur.

Og det er denne åpenbare forskjellen Bjørnstad av merkelige grunner ikke ser ut til å forstå: forskjellen mellom tyranni og frihet. Om vi nå skulle holde oss i eventyrsjargongen, så minner Bjørnstads opptreden om den tunghørte i «God dag, mann! Økseskaft!». For det er ikke helt enkelt å forstå hva Bjørnstad mener om Putin og hvordan vi bør forholde oss til diktatoren.

Skal vi akseptere fred på Putins premisser? Eller er vi i Vesten fremdeles villige til å stå opp for liberale og demokratiske verdier? Det er hva denne krigen dreier seg om.

Teksten er publisert i Aftenposten 18.6.2024.

Relatert

Kristin Clemet

En av historiens heldigste generasjoner?

Er norske ungdommer mer plaget, presset og psykisk syke enn generasjonene før dem – eller er de, tvert om, en av historiens heldigste og friskeste generasjoner?

Politikk og samfunn

Kristin Clemet

Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?

Hvor blir det av de konservative prestene som er for homofilt samliv, selvbestemt abort og kvinnelige prester?

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen

Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.

InternasjonaltEU og EØS

Per Christiansen

EU og Saar-området

BREV nr. 46

Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.

InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS

Kristin Clemet

Bjelken i Klassekampens øye

Klassekampen ser spøkelser ved høylys dag.

Politikk og samfunnMedia

Bård Larsen

Fest sikkerhetsbeltene!

Det eneste «positive» med Trumps valgseier er at vi slipper å se hva han ville fått mobben til å gjøre denne gangen.

USA