Putins oppslutning blant russere i Norge er overdrevet
Valgundersøkelser som ble gjennomført blant russiske statsborgere bosatt i vestlige land, viser lav støtte til Putin.
Publisert: 23. mars 2024
I Aftenposten 20. mars er det en interessant artikkel om stemmegivningen blant russiske statsborgere bosatt i Norge i det russiske «valget».
I artikkelen kommer det frem at de offisielle tallene viste at 58,14 prosent av stemmene gikk til Putin.
Russiske statsborgere kunne stemme ved tre valglokaler i Norge. Ved den russiske ambassaden i Oslo fikk Putin en oppslutning på 49,85 prosent, mens i konsulatet i Kirkenes og i konsulatet i Barentsburg på Svalbard fikk Putin henholdsvis 82,61 og 75,38 prosent av stemmene.
Resultatet kan synes oppsiktsvekkende, all den tid mange russiske statsborgere har bodd i Norge i lang tid og er fullt eksponert for vestlige medier.
I 2022 var antallet russiske statsborgere 21 600. I tillegg er det rundt 4700 nordmenn med innvandrerforeldre fra Russland. Hvor mange av disse som har dobbelt statsborgerskap fremgår ikke av statistikken.
Men i Aftenpostens artikkel kommer det frem at kun 1176 russiske statsborgere, tilsvarende rundt fem prosent av de russiske statsborgerne, hadde mottatt stemmeseddel.
At kun 568 av disse stemte på Putin forteller ganske mye om motstanden blant norske russere.
Når en representant fra Helsingforskomiteen uttaler i Aftenpostens artikkel at «mange som har kommet til Norge, har tatt med seg virkelighetsbeskrivelsen fra propagandaen» og videre at «selv om de er her rent fysisk, heier de på landet sitt», skaper dette et svært skeivt bilde av hva russere i Norge faktisk mener om både Putin og krigen i Ukraina, siden kun en liten andel avla stemme.
Det samme gjelder for russere bosatt i andre vestlige land.
I de offisielle tallene fra den russiske ambassaden i Finland får Putin en oppslutning på kun 32,67 prosent, melder den finske statskringkasteren Yle. Nesten 20 prosent av de offisielle stemmene ble forkastet.
Det bodde rundt 66 000 russiske statsborgere, inkludert personer med dobbelt statsborgerskap, i Finland i 2021.
Kun 3447 stemmer ble avgitt ved valget, noe som tilsvarer knappe fem prosent av russiske statsborgere bosatt i Finland.
Yle siterer en såkalt exit-poll, som er blitt gjennomført i en rekke land i perioden 15.–17. mars av et uavhengig nettverk frivillige, og finner gjennomgående lite støtte til Putin blant russerne som deltok i det russiske valget.
Her oppgir kun femten prosent av russere bosatt i for det meste vestlige land at de stemte på Putin.
Rundt 17 prosent oppga at de «ødela» stemmeseddelen, mens 46 prosent stemte på Davankov, som også kan tolkes som en form for proteststemme.
Riktignok var det rundt 20 prosent som ikke ville svare på hvem de stemte på. Inkluderer man disse som en indirekte støtte til Putin, ligger den implisitte og eksplisitte oppslutningen til Putin på 34 prosent totalt.
Men overordnet er det lite som tyder på at russiske statsborgere bosatt i vestlige land og som stemte i valget støtter Putin direkte.
Russere i Helsinki oppga en støtte til Putin på 10 prosent, mens russiske statsborgere i Oslo oppga en Putin-støtte på 13 prosent.
Tilsvarende tall for russere i Stockholm, København, London og Haag i Nederland var på henholdsvis 14, 8, 6 og 2 prosent.
Høyest Putin-støtte har russere i Hellas’ hovedstad Athen, hvor Putin får en oppslutning på 59 prosent.
Også i land utenfor «Vesten» vises liten eksplisitt oppslutning til Putin.
I Hanoi i Vietnam får Putin en oppslutning på 15 prosent, i Almaty i Kasakhstan er Putin-støtten på 8 prosent, i Dubai i De Forente Arabiske Emirater er oppslutningen til Putin på 31 prosent.
Inkluderer man russere som ikke ville svare, går tallene en god del opp. I 21 av 65 lokale valgundersøkelser utgjorde de som eksplisitt svarte at de stemte på Putin pluss de som ikke ville svare mer enn halvparten av alle svarene.
Men det er heller ikke gitt at årsaken til at de ikke vil svare, handler om frykt for å stå frem som Putin-velger.
Ellers er det viktig å bemerke at det kun er en liten andel av russiske statsborgere som stemte i det russiske valget, og dermed deltok i valgundersøkelsen.
Det er likevel lite som tyder på at russiske statsborgere bosatt i Norge og andre vestlige land, gir sterk støtte til Putin.
Innlegget er publisert i Minerva 21.3.2024.
Relatert
Folkeretten forsvares best av demokratier
Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått
Er det økonomisk misnøye som forklarer Trumps seier?
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Mediene må skjerpe seg
