Politisk jordskjelv på Borgen

De tre partilederne har alle måttet sluke kameler, bryte løfter og bite i seg tidligere utsagn for å kunne danne regjering.

Kristin Clemet

Publisert: 20. desember 2022

Er TV-serien «Borgen» inspirert av dansk politikk, eller er det danske politikere som lar seg inspirere av «Borgen»?

Det er ikke godt å si.

Det vi kan si, er at virkeligheten av og til overgår fiksjonen i serien.

Skjedd bare én gang før

Denne uken fikk Danmark en ny regjering, og den er historisk.

Den er rødblå og består av partier både til høyre og venstre. Det har skjedd bare én gang før.

For 45 år siden gikk Socialdemokratiet og Venstre, som kan sammenlignes med det norske Høyre, sammen i regjering. Det var ikke spesielt vellykket og varte i bare 14 måneder.

Men nå prøver de igjen, og de får med seg ett parti til, nemlig Moderaterne. Det er et helt nytt parti, som ledes av Venstres tidligere formann og statsminister, Lars Løkke Rasmussen.

Sammen kan de tre partiene danne en flertallsregjering, og det har ikke Danmark hatt på 30 år.

Men selv om de har flertall, har de lovet å forhandle med opposisjonen for å forsøke å danne et enda bredere flertall. De ni opposisjonspartiene håper å lokke til seg velgere som mener at politikken ikke er rød eller blå nok, og som savner blokkdelingen av politikken.

De tre partilederne har alle måttet sluke kameler, bryte løfter og bite i seg tidligere utsagn for å kunne danne regjering. For kort tid siden var de politiske motstandere. Sjelden har den tidligere statsminister Jens Otto Krag blitt sitert like mye: «Man har et standpunkt til man tar et nytt.»

Sikre Danmark for fremtiden

De tre partilederne blir også historiske.

Jakob Ellemann-Jensen (V), som var den ledende opposisjonspolitikeren på borgerlig side, har tatt et stort og dristig skritt ved å peke på Mette Frederiksen (S) som statsminister og bli visestatsminister i hennes regjering. Kan han da samtidig være en troverdig statsministerkandidat for en borgerlig regjering ved neste valg?

For Lars Løkke Rasmussen (M) er den nye regjeringen en triumf.

Under valgkampen i 2019, da han var statsminister og leder for Venstre, overrasket han alle med å utgi en bok der han tok til orde for et regjeringssamarbeid «over midten».

«Befrielsens øjeblik» het boken, og «befrielsen» besto i at han endelig turte å si det han mente: Han var lei av ytterfløyene i dansk politikk og av små partier som stilte ultimative krav. Han ville heller ha et konstruktivt og pragmatisk samarbeid mellom moderate, ansvarlige partier på midten.

Den nye regjeringen begrunnes litt annerledes. Statsministeren viser til at det er krevende tider, kriser og krig, og at det er behov for å gjennomføre store reformer for å sikre Danmark for fremtiden. Det omfattende programmet som de tre partiene har lagt frem, heter «Ansvar for Danmark».

Skifter nærmest identitet

Også Mette Frederiksen vil skrive seg inn i historien. Hun skifter ikke bare standpunkt. Hun skifter nærmest identitet.

Hun vant i sin tid partiet ved å være i opposisjon til forgjengeren Helle Thorning-Schmidt og hennes «høyrevridde» reformpolitikk. Deretter vant hun valget i 2019 ved å flytte partiet kraftig til høyre i innvandringspolitikken og til venstre i den økonomiske politikken og velferdspolitikken. Mette fra Jylland minnet mer om en klassisk sosialdemokrat enn «Gucci-Helle» gjorde.

Nå, derimot, foretrekker hun å regjere med «fienden» fremfor å danne en rød regjering. Regjeringsgrunnlaget inneholder så mye borgerlig, liberal politikk at regjeringen vil overgå Helle Thorning-Schmidts regjering. Næringslivets organisasjoner er nesten panegyriske i sin omtale av den nye regjeringen.

Kan bare gjennomføres av bredt flertall

Hvorfor gjør Mette Frederiksen dette?

Noen har antydet at hun er mer opptatt av å beholde makten enn hva hun bruker den til. Det røde flertallet i Folketinget er så skjørt at det ikke er sikkert at det ville holde så lenge.

Andre peker på at dette var hennes eneste mulighet til å slippe unna en mulig riksrettssak på grunn av minkskandalen. Venstre og Moderaterne har nå droppet kravet om en uavhengig advokatvurdering av saken.

Selv er jeg tilbøyelig til å mene at hun mener det hun sier: Hun mener at Danmark har behov for så store reformer at de bare kan gjennomføres av et bredt flertall. Hun kaller regjeringen et «arbeidsfellesskap» som nå er nødvendig for Danmark.

Det hun ikke sier like tydelig, er at det er reformer som er mer populære på borgerlig side enn de er på venstresiden, og at hun derfor må flytte partiet mot høyre for å kunne gjennomføre dem. Det blir skattelette, mer valgfrihet, tiltak for å øke arbeidstilbudet og flere reformer i offentlig sektor. I Norge blir private aktører kastet ut. I Danmark skal de nå inviteres inn.

Og siden Danmark ikke har et oljefond å tære på, må reformene finansieres. Regjeringen vil blant annet avskaffe en helligdag, forkorte noen utdanninger og begrense antall år som studentene kan få studiestøtte.

Et gedigent eksperiment

Tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt (S), som altså ble kalt «Gucci-Helle», sa det rett ut da hun kommenterte den nye regjeringen: Det er ikke mulig å gjennomføre så store, fremtidsrettede reformer hvis man er avhengig av ytre venstre.

Også den tidligere statsministeren Anders Fogh Rasmussen (V) er fornøyd med den nye regjeringen.

Likevel er regjeringen et gedigent eksperiment. Enkelte viser til at også andre land, som for eksempel Tyskland, ofte har blårøde regjeringer. Men det er ikke helt sammenlignbart. I Tyskland er det krav om flertallsregjering. I Danmark er det, som i Norge, mulig og vanlig med mindretallsregjeringer.

Vil de norske sosialdemokratene kopiere?

Den danske regjeringen fremstår nå som en voldsom kontrast til den norske. Mens den norske regjeringen holder på med avkommersialisering, kjønnskvotering og reversering av reformer, er danskenes plan å gå løs på de reelle utfordringer som nå møter den nordiske samfunnsmodellen.

Socialdemokratiet har flere mandater i Folketinget enn Venstre og Moderaterne har til sammen. Likevel har Venstre og Moderaterne fått et flertall av medlemmene i regjering. Statsministeren snakker nå om at regjeringen har en «ledelse», ikke bare en «leder».

Det skal bli interessant å se hvordan det går.

Vil regjeringen greie å nedkjempe særinteresser og gjennomføre reformer som kan vise seg viktige for Danmarks fremtid? Vil Mette Frederiksen nok en gang fremstå som et forbilde for andre sosialdemokratiske ledere i Europa? Eller vil den nye regjeringen sakte, men sikkert bli malt i stykker av intern uenighet og en kraftfull opposisjon på både venstre og høyre side?

Jeg regner med at også de norske sosialdemokratene følger utviklingen i Danmark nøye. De har kopiert Mette Frederiksen før, men vil de forsøke å kopiere henne igjen? Mette Frederiksen fremstår i dag som en helt annen politiker enn hun var da hun vant valget i 2019. Hun har gitt opp sine venner på venstresiden og satser nå på å samarbeide med partier til høyre.

Det er bare å glede seg til neste sesong av «Borgen»!

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 18.12.2022.