Demokrati

Kunsten å undergrave et demokrati

Ungarn er ikke lenger et fullverdig demokrati. Politikken har vært en katastrofe for Europa og en tragedie for det ungarske folk.

Eirik Løkke

Publisert: 11. april 2026

Det liberale demokratiet er avgjørende for menneskelig frihet. Derfor er det urovekkende at vi ser en trend der flere land blir autokratiske. I Europa er det spesielt utviklingen i Ungarn som bekymrer.

Da Viktor Orban og hans parti Fidesz vant valget i 2010, hadde Ungarn sterke politiske og sivile rettigheter. 16 år senere er Ungarn ikke lenger et fullverdig demokrati. I et nylig publisert Civita-notatforsøker jeg å forklare hvordan Orban har undergravet de demokratiske institusjonene. Denne politikken har vært en katastrofe for Europa og en tragedie for det ungarske folk.

Tap med politiske konsekvenser

Ungarns statsminister Viktor Orban har ikke alltid vært en autoritær demagog. Tvert imot startet han sin karriere som politisk liberal og la vekt på markedsøkonomi og europeisk integrasjon. Disse verdiene lå til grunn for partiet Fidesz («unge demokrater»), som han i 1988 var med å grunnlegge.

I juni 1989 markerte Orban seg med en tale mot Sovjetunionen som skapte nasjonal begeistring. Sommeren 1989 deltok han i det som ble kjent som «rundebordsforhandlingene»: prosessen hvor kommunistpartiet forhandlet med opposisjonen om å avvikle diktaturet. Ungarn ble et prakteksemplar på innføring av demokrati i Øst-Europa.

Orban og Fidesz vant valget i 1998, men tapte valgene i 2002 og 2006. Tapene fikk politiske konsekvenser: Partiet beveget seg bort fra liberalismen til fordel for en mer nasjonalkonservativ politikk med vekt på tradisjonelle verdier og skepsis mot EU.

Hjulpet av en upopulær regjering vant Fidesz to tredjedeler av representantene ved valget i 2010. Orbans supermajoritet gjorde det mulig å gjennomføre endringer som bidro til å konsentrere makt rundt statsministeren, og svekket samtidig maktbalansen.

I april 2011 vedtok parlamentet en ny grunnlov. Den erstattet den tidligere (og midlertidige) sovjetisk-modellerte grunnloven fra 1949.

Et av de mest problematiske aspektene ved den nye grunnloven var bruken av såkalte «kardinallover». Disse endringene medførte utvidet bruk av lover som krever to tredjedels flertall for å endres. Dette gjorde det vanskeligere for fremtidige regjeringer å endre eller reversere lover. Domstolene ble gjort mindre uavhengige, ved at mye makt ble samlet rundt én person, lederen for det nasjonale dommerrådet. Denne personen blir valgt av parlamentet med to tredjedels flertall, hvilket altså Fidesz har hatt de siste 16 årene.

En ny medielov ble vedtatt, med den hensikt å skape «mer balansert dekning og beskytte borgerne mot støtende innhold». Som følge av loven falt Ungarn fra 17.- til 40. plass på Reporters without borders (RSF) rangering over pressefrihet i verden.

En autoritær stat

Valgsystemet ble endret slik at Fidesz lettere kunne vinne valg. Endringene innebar at parlamentet ble redusert fra 386 til 199 representanter. I den nye ordningen ble 103 medlemmer av parlamentet valgt i valgdistriktene, mens 96 medlemmer ble valgt på bakgrunn av nasjonale partilister.

Måten stemmer omregnes til seter på, påvirker hvor stor «bonus» vinneren får. Som følge av at antall parlamentsmedlemmer nesten ble halvert, måtte det også lages nye valgdistrikter.

Hvordan distriktene utformes, kan påvirke mulighetene for ulike partier til å vinne, for eksempel ved å samle eller splitte velgergrupper på måter som systematisk favoriserer ett parti. Dette fenomenet er særlig godt kjent i USA, der det går under navnet «gerrymandering».

Som del av valgendringene ble også en ny prosedyrelovgivning vedtatt i 2012. Denne lovgivningen gjorde det vanskeligere for opposisjonen å drive valgkamp, blant annet ved å begrense tilgangen til private TV-kanaler.

Disse endringene har hver for seg og i sum bidratt til å konsentrere makt rundt Viktor Orban som statsminister, mens folkestyret, rettsstaten og de uavhengige mediene er alvorlig svekket. Konsekvensen er at Ungarn anno 2026 er en autoritær stat.

Vårens vakreste eventyr?

Ungarn er imidlertid ikke en totalitær stat. Det finnes et sivilsamfunn og en politisk opposisjon som er kritisk til Viktor Orban. Opposisjonen har nå bedre mulighet til å vinne valget 12. april enn noen gang tidligere de siste 16 årene.

Som Aftenposten-kommentator Halvor Hegtun korrekt påpekte: «Valget i Ungarn kan bli vårens vakreste eventyr.» Opposisjonspartiet Tisza og dets leder Péter Magyar leder på de uavhengige meningsmålingene til tross for at Orban har rigget valget til sin fordel. Orban er blitt så upopulær at manipulasjon antagelig ikke er nok til å sikre ham valgseier.

Denne utviklingen har fått alarmen til å gå i Moskva. Russlands president Vladimir Putin har ifølge Financial Times satt i gang en storstilt påvirkningsoperasjon for å støtte «sin» mann i Europa.

Som Anne Applebaum skriver i The Atlantic, er den pågående valgkampen kanskje tidenes første postfaktuelle valgkamp, hvor Péter Magyar fremstilles som nikkedukke for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Ursula von der Leyen. Orban forsøker å skremme med at en seier til opposisjonen vil bety at Ungarn vil bli trukket direkte inn i krigen på ukrainsk side, med påfølgende mange drepte ungarske soldater.

Da jeg besøkte Budapest i begynnelsen av mars, spurte jeg en rådgiver i Tisza om han trodde velgerne kom til å kjøpe denne fortellingen. Han svarte: «Jeg tror ikke det.»

La oss håpe han har rett. For Ungarns og Europas fremtid.

Teksten er publisert i Aftenposten 9.4.2026.

Publisert: 9. april 2026