Demokrati

Faller Ungarns regjering i april?

Partiet Fidesz har hatt makten i Ungarn siden 2010, men denne dominansen kan brytes ved parlamentsvalget i april. Og hvis ikke, hva da?

Per Christiansen

Publisert: 14. mars 2026

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) observerer parlamentsvalg i europeiske land etter invitasjon. Valgene i Ungarn fra 2010 til 2022 har vært observert. Kritikk er forsterket hver gang.

Sist gang konkluderte observatørene med at selv om mange partier deltok, var valget ikke i samsvar med internasjonale standarder. Det var i valgkampfinansiering ikke skilt godt mellom staten og partiet Fidesz – Forbundet av unge demokrater. Fidesz-vennlige medier dekket ikke valgkampen upartisk og rettferdig. Registrering og deltagelse for velgere i utlandet burde forenkles og bedres.

Ved dette valg ligger partiet Respekt og frihet (Tisza) foran Fidesz i meningsmålinger. En avhopper fra Fidesz, Peter Magyar, leder partiet og har samlet opposisjonen og misfornøyde Fidesz-velgere. Mye av partiets velgertilslutning synes å være reaksjoner mot Fidesz’ misbruk av statsmakt.

Etter valgseieren i 2010 satte Fidesz-regjeringen i gang store endringer i det ungarsk statsstyre. En ny grunnlov ble vedtatt, og utskifting av dommere fant sted som følge av reduksjon av pensjonsalder for dommere. Senere erklærte Fidesz et «illiberalt demokrati». I praksis betød dette:

politiske utnevnelser i sentrale, offentlige stillinger, slik som riksadvokat og skattedirektør
kontroll av universitetene
korrupsjon, også ved svindel med EU-midler, som beriker Fidesz’ venner
obstruksjon eller utpressing i EU-samarbeidet, når krav om enstemmighet gjorde det mulig

Utviklingen har kommet langt, og må vendes.

Flertallet av den ungarske befolkning ser positivt på landets EU-medlemskap (rundt 75 prosent, 2025), til tross for at Fidesz-regjeringen omtaler «Brussel» som en fiende. Peter Magyar har likevel vært varsom i sin opposisjon. Han har særlig lagt vekt på skandaler knyttet til maktmisbruk, og mindre på ideologi.

Taper Fidesz valget i april, kan et regjeringsskifte følge. Dersom det skjer, vil en nye regjering stå overfor en formidabel oppgave.

Utfordringen er at metodene må respektere rettsstatens prinsipper.

Noen av Fidesz’ maktmidler finnes i grunnloven, som kan endres bare med to tredels flertall. Grunnloven tillater imidlertid ikke folkeavstemning om «en sak som tar sikte på å endre» den. Det kan kanskje likevel være mulig å argumentere for – ut fra situasjonen – at godkjennelse av en ny grunnlov kunne skje ved en folkeavstemning, vedtatt med alminnelig lovflertall. En ny grunnlov kunne normalisert statsstyret. Mulighetene for å gjennomføre dette vil bero på de politiske omstendigheter, og spørsmålet måtte avgjøres etter ungarsk rett.

En ny regjering kan imidlertid neppe vike unna radikale endringer, som kan begrunnes ut fra nasjonal rettsbevissthet og Fidesz’ maktmisbruk.

Et spørsmål er om EU-retten kan bidra. EU-retten er en felles rettsorden for EU-statene, og har derfor visse kjennetegn. Særlig gjelder at EU-retten har forrang foran nasjonal rett, også nasjonal grunnlovsrett. Dette kan bety at en ny regjering bruker autoritativ EU-rett til fortrengsel av nasjonal rett eller rettspraksis, når denne klart er i strid med EU-retten.

Regjeringen vil for øvrig ha virkemidler, for eksempel i budsjett- og personalpolitikken, til å endre statsstyret, særlig om parlamentsflertallet vedtar lovgivning som støtter endringer.

Man bør regne med at Fidesz og personer i sentrale stillinger, som presidenten og forfatningsdomstolens dommere, alle utnevnt under Fidesz-styre, vil motarbeide en ny regjerings politikk. Man kan nok til gjengjeld regne med at EUs organer, først og fremst Kommisjonen, men også EU-domstolen, vil medvirke til å gjenopprette rettsstaten i Ungarn, slik også det store flertall av EU-statene Rådet vil ønske.

Blir det derimot ikke noe regjeringsskifte, kan en farlig situasjon oppstå. En «seier» som følge av valgjuks ville være dramatisk, særlig hvis det ikke skulle lykkes klart å påvise valgjukset. Dersom valgobservasjoner og/eller andre forhold viser, eller klart sannsynliggjør, valgjuks, vil det være umulig for flertallet av de øvrige EU-statene å anerkjenne regjeringen som legitim. Men det ungarske EU-medlemskap ville bestå.

Traktaten om Den europeiske union gir mulighet til å frata en EU-stat stemmeretten i Rådet, det vil si «umyndiggjøre» medlemsstaten (artikkel 7). Til dette kreves enighet blant de øvrige medlemsstater. Men det ville være vanskelig i denne situasjon å hindre et slikt vedtak i Rådet. Skulle en slik blokkering likevel skje, må man tro at denne EU-stat etter forholdene selv kunne være i regelens faresone. Å forene sakene i avstemningen ville krenke regelens ordlyd, men være fullt i samsvar med regelens formål.

Ungarske velgeres reaksjon på klart valgfusk kan imidlertid bli et folkelig opprør. I 1956 ble den ungarske oppstand slått ned av sovjetiske militærmakt. Dét vil ikke skje igjen, men ungarske myndigheter kunne lykkes i å undertrykke motstanden – selv om dette ikke er opplagt.

Det beste ville derfor være, for Ungarn som helhet, om Fidesz-regjeringen taper valget og godtar tapet. Det ville også være best for EU.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 12.3.2026.