Hvor rustet er vi for en fremtid som kanskje blir veldig forskjellig fra i dag?

Gradvis normaliseres samfunnet etter koronasjokket, men hvor rustet er vi for en fremtid som kanskje blir veldig forskjellig fra i dag? Hva blir neste trekk for Sørlandet?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 7. september 2020

Gradvis normaliseres samfunnet etter koronasjokket, men hvor rustet er vi for en fremtid som kanskje blir veldig forskjellig fra i dag?

Sist mandag la Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) frem en rapport med tittelen Neste trekk – veikart for fremtidens næringsliv, hvor budskapet var at vi står foran «et kappløp i omstilling, i teknologiutvikling og i jobbskaping». Akkurat det visste vi kanskje fra før, og likedan at «vi må bevare og skape nye private, lønnsomme arbeidsplasser, og styrke det private eierskapet i hele landet. Vi må tro på markedsøkonomien, og la den få virke». Men hvordan omsetter vi dette i praksis, og hvilke fortrinn og utfordringer har Sørlandet når det gjelder et veikart for fremtidens næringsliv?

Under koronaepidemiens utvikling er det mange som har ment at uten de statlige støtteordningene for å redde arbeidsplasser og bedrifter, ville de økonomiske konsekvensene av krisen vært langt større enn det ser ut til nå. Men en slik politikk kan ikke fortsette når vi allerede har en stor og omfattende offentlig sektor i Norge. Derfor mener NHO at fremtidens arbeidsplasser må skapes i privat sektor.

Som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har påpekt gjentatte ganger, er det ingen andre industriland som har en høyere andel offentlig ansatte enn Norge. I en åpen og konkurranseutsatt økonomi vil dette kunne bli en utfordring for verdiskapingen fremover, som til slutt også rammer den offentlige sektor.

Agder kommer slett ikke dårlig ut når det gjelder forholdet mellom privat og offentlig ansatte målt i forhold til den totale sysselsettingen i landet, men det er stor forskjell på øst og vest i den nye regionen. Dette kan bli en utfordring fremover. Det samme gjelder at Agder har en betydelig høyere andel industri enn landet som helhet. Men gitt at mye av industrien på Sørlandet er eksportrettet, omstillingsvant og teknologisk avansert, kan dette bli en styrke snarere enn svakhet hvis private bedrifter skal kunne skape nye arbeidsplasser.

Mange av bedriftene på Agder tilhører det som har vært en lukrativ leverandørindustri i olje- og gassnæringen gjennom mange år. Dette har påvirket verdiskapingen. Men også her er det utfordringer, gitt store svingninger i priser og produksjonskvanta, og de siste årene har Agder – blant annet som en følge av dette – hatt blant landets laveste økonomiske vekst.

Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, gjennom omstillinger og teknologiutvikling i den eksisterende industrien og ved å legge forholdene til rette for etableringen av nye bedrifter.

Forholdene skulle ligge godt til rette for dette på Sørlandet, gitt at Agder, som i en stor sammenlignende analyse av europeiske regioner er slått sammen med Rogaland, skårer langt over landsgjennomsnittet på antall patentsøknader og gjør det godt på sammenligninger av hvordan små- og mellomstore bedrifter arbeider for innovasjon og nyskaping internt og i samarbeid med hverandre.

Koronakrisen har forhåpentligvis fått oss til å tenke litt mer over hvordan vi kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i årene som kommer, og at en god offentlig basert velferdsstat er avhengig av en langsiktig verdiskaping i privat sektor. Men dette halvåret med krise for mange private bedrifter har også vist at det er mulig å gjøre ting på nye måter og banet veien for nye produkter og tjenester.

Det samme gjelder våre høyere læresteder og forskningsinstitusjoner, som tradisjonelt sett har vært svært stedbundne – i hvert fall med hensyn til undervisning og etter- og videreutdanning, men som nå kanskje har lært at det er fullt mulig å tilby gode tjenester på disse feltene via nettbaserte løsninger. Når koronakrisen en dag er over, fordi vi har funnet gode vaksiner mot pandemien, er spørsmålet om vi vil fortsette utviklingen av nye løsninger for kunnskaps- og kompetanseutvikling, eller falle tilbake til de mer tradisjonelle metodene hvor du enten tar studiepoeng ved universiteter og høyskoler, eller deltar på korte kurs og seminarer på universitetscampuser og hoteller.

Det vi må få til fremover hvis NHOs strategi om å skape flere arbeidsplasser i privat sektor skal lykkes, er et tettere samarbeid mellom private bedrifter og universiteter og høyskoler om forskning og utdanning. Neste trekk for Sørlandet bør derfor være å tenke nytt rundt gradsstrukturer og studietilbud, og å utvikle nye og spennende forsknings- og forelesningsprosjekter i samarbeid mellom høyere læresteder, private bedrifter og offentlig sektor i en utvidet sørlandsregion som strekker seg langs kysten fra Universitetet i Stavanger, via Universitetet i Agder til Universitetet i Sørøst-Norge.

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 5.9.2020.