Arveavgift

Arveavgiften ble ikke bare fjernet

Staten beskatter fortsatt arv, men på en annen og mer innbringende måte, skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

Publisert: 27. januar 2020

I en kommentar 16. januar skriver kommentator i BT, Hans K. Mjelva, at det er sjanse for at arveavgiften blir gjeninnført i Norge. Grunnen er at det er blitt flere velstående mennesker og flere arvinger.

Mjelva mener derfor at det er «ein slange på veg inn i rikmannsparadiset Noreg».Mjelva refererer til en eiendomsmegler som selger dyre boliger i Bergen. Han kunne bekrefte at de omsatte flere boliger i høye prisklasser i fjor, fordi arveavgiften er avskaffet. Som han sa: «Det er blitt flere velstående mennesker i Norge, og ikke minst flere rike arvinger etter at arveavgiften ble fjernet.»Bildet som tegnes i Mjelvas kommentar, er ikke fullstendig.

Før arveavgiften ble fjernet i 2014, utgjorde bolig og bankinnskudd over 80 prosent av de verdiene man betalte avgift av. Det ble altså ikke i særlig grad betalt arveavgift for næringsverdier. Den tidligere arveavgiften ble i hovedsak betalt av barn og barnebarn som arvet hus og hytter, og inntektene til staten fra arveavgiften var små.

Men årsaken til at det er flere velstående mennesker i Norge nå, er ikke at arveavgiften er fjernet. Det skyldes at næringsverdiene har økt, og disse verdiene ble altså i liten grad ilagt arveavgift. Men det blir de nå, om enn på en annen måte enn gjennom vanlig arveavgift.

For samtidig som Solberg-regjeringen avskaffet arveavgiften, ble prinsippene for skattlegging av inntekt ved arv og gave endret. Målet med omleggingen til en inntektsbeskatning var å sikre at gevinster blir beskattet når noe som er arvet, blir solgt. Det sikres ved at den som arver, overtar skatteposisjonen som den avdøde hadde. Det er altså kontinuitet i skatteposisjonen som nå gjelder.

Derfor er det riktigere å si at skattesystemet ble lagt om, enn å si at vi ikke lenger beskatter arv. De nye skatteprinsippene kan på sikt innbringe langt mer til staten enn den gamle arveavgiften gjorde.

I tillegg har vi formuesskatt i Norge. Når Mjelva sammenligner arveavgifter i ulike land, må han også ta med at land som har arveavgift, ikke har formuesskatt. Satt på spissen er arveavgift en 30-årlig formuesskatt, mens formuesskatten er en årlig arveavgift.

Arveavgiften ga en inntekt til staten på 2,3 milliarder kroner i 2013. Skal den, som Mjelva antyder, brukes til å finansiere velferdsstaten, er det greit å minne om at vi har et statsbudsjett på snart 1500 milliarder kroner. Selv en arveavgift med satser som er langt høyere enn de vi hadde i 2013, vil bare utgjøre en dråpe i havet for statsbudsjettet.

Derimot vil en arveavgift, etter omleggingen av skatteprinsippene og uten fjerning av formuesskatten, være en katastrofe for verdiskaping og privat eierskap i Norge.

Innlegget var publisert i Bergens Tidende 25. januar 2020.