Vi trenger en holdbar sykelønnsordning

Dagens sykelønnsordning er, etter min mening, ikke den beste og mest rettferdige prioriteringen av knappe ressurser.

Publisert: 18. august 2018

I Aftenposten 29. juli skrev jeg en kronikk om sykelønnsordningen. Jeg viste blant annet til at sykefraværet i Danmark og Sverige er lavere enn det er i Norge, og jeg omtalte et konkret forslag til en alternativ sykelønnsordning, som min kollega Haakon Riekeles har lagt frem.

Stein Reegård i LO skriver i Dagsavisen 13.august at han er uenig med oss. Det er ikke uventet. Men fremfor å kommentere og diskutere det konkrete forslaget vi har lagt frem, henger han seg opp i mine sammenligninger med Danmark og Sverige, som han mener ikke er relevante. Jeg er uenig.

Der finnes mye forskning fra både Sverige og Norge som viser at nivået på ytelsen har mye å si for fraværet. Dette er oppsummert i en omfattende litteraturstudie som kom for et par år siden. Den handlet om betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom helserelaterte trygdeordninger. Det er blant annet denne forskningen som har gjort at Riekeles ikke har foreslått å innføre karensdag.

Ingen er uenig i at det også er mye annet enn nivået på ytelsen som påvirker fraværet, for eksempel organiseringen av arbeidslivet. Danmark er en god illustrasjon på det. Reegård skriver at Danmark har hatt omtrent like full lønn under sykdom som Norge har, men han glemmer å legge til at Danmark også har et mye svakere oppsigelsesvern. At et svakere oppsigelsesvern kan lede til lavere fravær, er naturlig, men dette er jo ikke aktuell politikk i Norge. Derfor bør vi justere vår sykelønnsordning.

Reegård nevner heller ikke kostnadene for staten ved den sykelønnsordningen vi har i Norge. Men skal vi i fremover bevare gode velferdsordninger, må vi prioritere. Dagens sykelønnsordning er, etter min mening, ikke den beste og mest rettferdige prioriteringen av knappe ressurser.

Artikkelen er på trykk i Dagsavisen 16.8.18.