Ingen er redd for offentlig sektor
Men mange er bekymret for fremtiden.
Publisert: 25. november 2023
I Dagens Næringsliv 21. november skriver Kari Elisabeth Kaski (SV) at Civita og andre som skriver om offentlig sektors størrelse, «fremstiller tallene på en misvisende måte».
Det er jeg uenig i.
Ifølge Perspektivmeldingen 2021 sysselsetter offentlig sektor om lag en tredjedel av arbeidsstyrken i Norge. Det ligger langt over OECD-snittet og over tilsvarende tall i de andre nordiske land.
De offentlige utgiftene, som utgjør over 60 prosent av fastlands-bnp, har vært høyere før, men det var i forbindelse med kriser. Tendensen er at tallet øker.
De offentlige utgiftene omfatter også overføringer til private. Men det gjør ikke tallet uinteressant. Når penger må passere offentlige kasser, oppstår det gjerne et effektivitetstap. Samtidig flytter det makt fra privat til offentlig sektor.
Jeg tror ikke at noen som deltar i denne debatten, er «redd for offentlig sektor», slik Kaski skriver. Det mange er bekymret for, er fremtiden. Det var også SV, da SV var i regjering og la frem sine perspektivmeldinger.
Vi har en god offentlig sektor i Norge, og det er selvsagt helt avgjørende for både borgere og bedrifter.
At staten har ansvaret for at vi har et godt forsvar, beredskap, politi og infrastruktur, er selvsagt. Men det er også bred enighet om at det offentlige har ansvaret for å finansiere og tilby gode og likeverdige velferdstjenester til alle.
Problemet er at dette ikke blir like lett i fremtiden. For hvordan skal vi greie å levere fremtidens helse- og velferdstjenester når behovene blir mye større og det blir mangel på arbeidskraft?
Om noen år vil statens utgifter vokse raskere enn inntektene. Det vil gi oss et finansieringsproblem, som vi ikke uten videre kan skatte oss ut av. Å kutte i offentlige utgifter er heller ikke populært.
Samme dag som Kaskis kronikk sto på trykk, var dette tema på Riksrevisjonens årlige konferanse. Det spørsmålet som ble reist, er om det er mulig å løse problemet ved å øke produktiviteten i offentlig sektor.
I privat sektor er dette på én måte lett: Private bedrifter er utsatt for konkurranse, og derfor må de hele tiden bestrebe seg på å jobbe smartere, altså å øke produktiviteten. Lykkes de ikke, går de konkurs. De som finner opp noe nytt og bedre, får en plass i markedet, mens det gamle dør ut.
Dette er ikke like lett i offentlig sektor. Det er vanskeligere å finne opp noe radikalt nytt, og det er mye vanskeligere å kvitte seg med det gamle.
Det offentlige kan også slite med andre problemer, for eksempel «silotenkning», måleproblemer, uhensiktsmessige budsjettprosesser og politikere som vegrer seg mot å ta modige, men upopulære beslutninger.
På Spekters årskonferanse forleden ble det foreslått å sette ned en ny produktivitetskommisjon.
På Riksrevisjonens konferanse ble det foreslått å gjøre det til en nordisk kommisjon.
Produktivitet er tross alt et relativt fenomen. Ressursbruken og resultatene som oppnås, må sammenlignes over tid og/eller med andre.
I Norden har vi, sammenlignet med andre land, gode, effektive og ukorrupte offentlige sektorer. Men siden staten og kommunene har påtatt seg store forpliktelser, og vi har ambisjoner om økt kvalitet i de offentlige tjenestene, vil den demografiske utviklingen by på problemer.
Samtidig som mye er likt, er det også noe som er forskjellig: I Norge kommer hver femte krone på statsbudsjettet fra Oljefondet. Vi har altså kunnet øke de offentlige utgiftene uten å sende regningen til skattebetalerne. Vi har derfor langt svakere bremser mot å øke de offentlige utgiftene enn de har i våre naboland. Der møter politikerne langt strengere krav til å prioritere.
I en slik situasjon kan det være nyttig å sammenligne med andre nordiske land. Hvem kan vise til «best practice» innenfor helse, utdannelse, samferdsel og eldreomsorg? Hva kan vi lære av hverandre?
Kaski skriver at det ikke er noe problem at offentlig sektor vokser, eller at de offentlige utgiftene øker.
Min mening er at det avhenger av kvaliteten på offentlig sektor.
En stor, ineffektiv og byråkratisk offentlig sektor vil være et stort problem.
En produktiv og kompetent offentlig sektor som hele tiden er beredt til å forbedre seg, kan være en fordel.
Men en slik offentlig sektor er avhengig av godt politisk lederskap som peker ut retning og tør å ta de beslutningene som skal til for at produktiviteten kan øke.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 23.11.2023.
Relatert
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Politikk uten perspektiver
Offentlig sektor: Jo, det er grunn til bekymring
Den norske syke
Nei, det går ikke alltid et tog!
