Velferdsstaten

Usikkert om vi får gratis barnehager

Forslagene til en fremtidsrettet familiepolitikk har allerede skapt politisk debatt. Det er en god start, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 12. juli 2017

Den 6. mars fikk barne- og likestillingsminister Solveig Horne overlevert en utredning om offentlig støtte til barnefamiliene. Utvalget hadde blant annet fått i mandat å se på muligheter for å redusere barnefattigdom.

Politikken utvalget foreslår, er mye viktigere for å redusere forskjeller enn skatt på de rike, som er en gjenganger i debatter om ulikhet. Likevel viser en gjennomgang av partienes programmer at forslagene fra Barnefamilieutvalget ikke blir gjennomført med det første.

Barnefamilieutvalget anbefalte å fjerne kontantstøtten, fordi det svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage i grupper der barna ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage. Utvalget går inn for kvartalsvise opptak i barnehagene, noe som har stor politisk oppslutning. I partiprogrammene blir dette formulert som et «tilbud til alle den måneden barnet fyller ett år», «løpende opptak», eller «mer fleksibelt opptak».

Kun Rødt vil avskaffe kontantstøtten. Kontantstøttens tradisjonelle forsvarere, Høyre, Frp, MDG, Sp og KrF, går fremdeles inn for støtten. Venstre, SV og Ap vil ha en ventestøtte i stedet, det vil si en støtte man får når man har søkt, men ikke fått barnehageplass.

Flertallet i Barnefamilieutvalget går inn for å behovsprøve barnetrygden og gjøre barnehagene gratis. Dette flertallet tror det er lettere å redusere barnefattigdom, dersom barnetrygden styrkes for dem med de med de laveste inntektene, og støtte vris fra kontantytelser til tjenester. Et mindretall i utvalget går inn for skattlagt barnetrygd og fortsatt betaling i barnehagene, men på sikt gratis barnehage.

Venstre går inn for gratis barnehage for lavinntektsfamilier, mens kun Rødt går inn for gratis barnehage. Uenighet om barnetrygden kommer også frem i partienes programmer. Frp vil behovsprøve barnetrygden. Det vil også MDG. KrF vil øke den og skattlegge den. Høyre vil beholde den slik den er og finne andre måter å redusere barnefattigdom på, mens Sp og SV vil øke trygden og beholde den som en ikke-skattlagt, universell ordning.

Utvalget foreslår lik deling av foreldrepermisjonen og foreldrepenger til alle foreldre, og selvstendig opptjeningsrett til far. Mødre som ikke har opptjent permisjonsrettigheter, får engangsstønad, noe som vil bedre økonomien for dagens mottagere. På disse områdene er det stor politisk uenighet, selv om det er stor samstemthet om å la far få selvstendig opptjeningsrett.

Det er ingen av partiene som går inn for en individualisert foreldrepermisjon, slik Barnefamilieutvalget gjør. Men Venstre, MDG, Sp og Ap er for en tredeling av permisjonstiden. Høyre og Sp ønsker å øke engangsstønaden, mens Venstre, KrF og SV går inn for en foreldrepengeordning for alle som blir foreldre.

Barnefamilieutvalget la frem forslag til endringer i familiepolitikken, der det var viktig å se ordningene samlet, og i tillegg fremmet utvalget forslag som kunne redusere barnefattigdom. For 21 år siden la det forrige barnefamilieutvalget frem sine anbefalinger, og dette utvalget foreslo blant annet foreldrepenger for alle, selvstendig opptjeningsrett for fedre og satsing på subsidierte barnehager.

Status i dag er at vi har subsidierte barnehager, men ikke en foreldrepengeordning for alle eller en selvstendig opptjeningsrett for fedre. Ser man på partienes programmer, er det sannsynlig at fedre nå får selvstendig opptjeningsrett samtidig som engangsstønaden vil kunne endres eller bli erstattet av foreldrepenger til alle som blir foreldre.

Om vi etter hvert får gratis barnehager, en behovsprøvd barnetrygd og todeling av foreldrepermisjonen, er mer usikkert. Trolig vil opptakene i barnehagene etter hvert nærme seg løpende opptak, og da kan det hende at kontantstøtten ryker.

Barnefamilieutvalgets forslag ble omtalt som spenstige og radikale. Det er et godt tegn. Det som er spenstig og radikalt i dag, kan godt bli gjeldende politikk i løpet av det neste tiåret.

Er det noe utviklingen i familiemønsteret viser, er at det skjer store endringer i løpet av 20 år. Familiepolitikken har vært medvirkende til endringene og vil fortsette å være det. Forslagene til en fremtidsrettet familiepolitikk har allerede skapt politisk debatt. Det er en god start.

Innlegget er publisert hos VG 10.7.17.