Universell tannhelsetjeneste er feil
Tiden for de store velferdsreformene er forbi.
Publisert: 26. oktober 2025
Tannhelsetjeneste er ikke en universell velferdsordning i dag.
Noen grupper har rett til tannhelsehjelp fra det offentlige. Dette gjelder blant annet barn og unge, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon.
Det er historiske tilfeldigheter som gjør at tannhelse ikke er likestilt med andre helsetjenester, altså at det i all hovedsak holdes utenfor det offentlige helsetilbudet.
Det er ingen tvil om at tennene er en del av kroppen og helsen vår. Derfor ønsker mange at tannhelse skal likestilles med andre helsetjenester.
De rødgrønne partiene har gitt uttrykk for et slikt ønske.
Nylig var Rødts Mímir Kristjánsson ute i VG og trakk frem tannhelsereform som en viktig felles sak for partiene med flertall i Stortinget.
Aps forhandlingssjef, parlamentarisk leder Tonje Brenna, var ikke uenig med Kristjánsson.
Høsten 2024 leverte det såkalte Tannhelseutvalget en rapport om den norske tannhelsetjenesten.
Utvalget mener at det offentlige ansvaret må utvides, slik at tannhelse blir en universell offentlig tjeneste, på lik linje med andre helsetjenester.
En universell tannhelsetjeneste vil innebære at hele befolkningen har rett til «nødvendige tannhelsetjenester» på det offentliges regning.
Tannhelseutvalget er usikker på hva noe slikt vil koste. Dette er ikke så underlig. Det er for eksempel ikke så lett å definere hva som er «nødvendige tannhelsetjenester».
Utvalget mener at rutineundersøkelser er nødvendig, men hvor ofte trenger vi rutineundersøkelser?
Slikt er ikke alltid så enkelt å definere. Utvalget anslår at det vil koste oss skattebetalere et sted mellom 4,2 og 12,7 milliarder kroner i året å innføre forslagene.
En slik utvidelse av tannhelsetjenesten vil altså legge beslag på betydelige økonomiske og menneskelige ressurser – i en tid hvor forsvaret og helse- og omsorgssektoren trenger flere folk og mer penger.
Det offentlige står overfor store utfordringer. Forsvaret skal rustes kraftig opp.
Norge bruker mer penger på helse enn noe EU-land – samtidig har vi en kritisk mangel på helsepersonell, og det er lange helsekøer i store deler av landet.
Rekrutteringen til barnehageyrket går nedover, og ved oppstart i høst manglet det søkere til 40 prosent av plassene på barnehagelærerutdanningene.
Et ekspertutvalg la nylig frem en rapport som slakterorganiseringen av dagens statlige barnevern, mens skolene, for å sette det litt på spissen, sliter med å lære elevene grunnleggende leseferdigheter.
Politikk handler om å prioritere.
En skulle tro at det er viktigere å forbedre de kriserammede områdene som det offentlige allerede har ansvaret for, enn å prioritere en utvidelse av velferdsstatens områder.
Tannhelsen er god i Norge. Vi er oppdratt til å sjekke tennene våre. Tannhelsen i Norge er faktisk så god at tannpleie- og tannlegestudentene mangler pasienter å øve på.
Det store flertallet av befolkningen går regelmessig til tannlegen. Når vi går regelmessig, så oppdager vi eventuelle problemer på et tidlig tidspunkt.
I tillegg er utgiftene overkommelige for de fleste.
Det er med andre ord lite som tyder på at det er nødvendig med et omfattende offentlig engasjement utover det vi allerede har i dag på området.
Om lag ti prosent av befolkningen har et udekket behov for tannhelsetjenester. For cirka halvparten av disse, handler det om økonomi.
Men også de fleste med lav inntekt går regelmessig til tannlegen. Mange går ikke til tannlegen fordi de har angst eller ikke prioriterer sine egne tenner.
En universell offentlig tannhelsetjeneste vil ikke endre på dette. Det kan tvert imot føre til at vi får overbehandling.
Vi skal ikke underslå at noen faller utenfor.
Vi kan få på plass enda bedre målrettede og behovsprøvede ordninger for å treffe de som faller utenfor, som for eksempel pasienter med sykdom i munnen og eldre med store tannhelseproblemer.
Men en universell ordning med skattefinansiert tannhelsebehandling til alle nordmenn er ikke fornuftig i dag. Det er feil prioritering av knappe ressurser.
Teksten er publisert i VG 24.10.1983.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting