Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
Publisert: 15. november 2024
Fritt behandlingsvalg i Norge er politisk omstridt. Den borgerlige regjeringen innførte fritt behandlingsvalg da den åpnet for at pasienter kunne velge behandlingssted på det offentliges regning, uavhengig av om det var offentlig eid eller privat. Fritt behandlingsvalg i Norge ble fjernet av dagens rødgrønne regjering. I dag kan vi kun velge behandling på offentlig finansierte institusjoner, eller på noen utvalgte medisinske områder der det offentlige har avtaler med private aktører.
Det få vet om, er at vi likevel har fritt behandlingsvalg, bare vi krysser grensen til et annet EØS-land.EØS-avtalen, først og fremst ved direktiv 2011/24/EU, regulerer pasienters rett til å velge helsetjenester i andre EØS-land. Direktivet ble vedtatt av EU i 2011 og tatt inn i norsk lov i 2015. På norsk heter det Pasientrettighetsdirektivet. Forordning nummer 883/2004, som var kjernen i den såkalte NAV-skandalen om trygdedes rett til opphold i andre EØS-land, er også en del av rettsgrunnlaget for retten til helsebehandling i utlandet.
Pasientrettighetsdirektivet gir nordmenn rett til å velge behandling i et annet EØS-land og få refundert kostnadene, når helsehjelpen tilsvarer det pasientene ville fått i Norge. Man kan velge et offentlig eller privat behandlingssted i utlandet.
Pasienten må selv legge ut for kostnadene, men har i ettertid rett til refusjon fra Helfo.
Refusjonen begrenses til hva tilsvarende helsehjelp ville kostet det offentlige i Norge, og skal ikke overstige pasientens faktiske utgift. Det er etablert en ordning hvor pasienter kan søke om et forhåndstilsagn for å minske egen risiko. Pasienter som ikke har forhåndstilsagn, søker om refusjon i etterkant av behandlingen, og har rett til å få det når kriteriene er oppfylt.
Lang ventetid for behandling i Norge, eller tilgang på spesialister med mer erfaring på bestemte medisinske områder enn det som finnes i Norge, er gode grunner til at pasienter kan ønske å få behandling i et annet EØS-land.EU-kommisjonen lager med jevne mellomrom rapporter om bruken av ordningen. Den siste gjelder for 2022. Rapportene viser at pasienter i begrenset grad benytter seg av mulighetene til å få behandling i et annet medlemsland. Ordningen brukes mest av tyskere og franskmenn, og pasienter reiser oftest til et naboland.
For de få i Norge som har oppdaget denne hemmeligheten, har Spania vært et hovedland for behandling. Helfo aksepterte 6000 refusjoner i 2022, mens danske myndigheter håndterte tre ganger så mange.
EU-kommisjonen peker på at bruken av ordningen hemmes av at myndighetene i de enkelte land er lite flinke til å informere innbyggerne om den, og at refusjonssystemet kan være byråkratisk og vanskelig tilgjengelig. Dette gjelder også i Norge. Få vet om ordningen, også innen helsevesenet. Eftas overvåkingsorgan ESA har stadig, og over lenger tid, vært misfornøyd med hvordan norske myndigheter har håndtert ordningen. ESA har nå brakt en sak knyttet til den inn for Efta-domstolen, hvor en avgjørelse kan ventes om ikke lenge.
Når pasientkøene i Norge er lange, hvorfor informerer ikke helsemyndighetene og helseforetakene bedre om adgangen til å få behandling i utlandet? Er de mindre opptatt av pasientenes situasjon enn de er av å sikre eget pasientgrunnlag og ha køer for å vise at de trenger mer penger?
Diskusjonen i Norge om bruk av private leverandører og fritt behandlingsvalg kommer i et annet lys når norske pasienter har adgang til å reise til et privat sykehus i Sverige eller Spania, og få refusjon for behandlingskostnadene av Helfo. Forunderlig nok var dette heller ikke noe tema i rapporten fra Avkommersialiseringsutvalget.
Det gir ingen mening at norske pasienter ikke kan få refundert kostnadene ved å velge behandling hos for eksempel Aleris i Oslo, men får det, hvis de behandles ved et privat sykehus i Gøteborg.
Kombinasjonen av mangel på fritt behandlingsvalg i Norge og retten til å velge behandling i et annet EØS-land, gjør at private sykehus i Norge kan fylles opp med pasienter fra EØS-land med ventelister, mens nordmenn som ønsker å korte ned ventetiden, må reise til sykehus i andre EØS-land. Dette er ikke særlig rasjonelt.Det er ikke holdbart at norske myndigheter forsøker å skjule adgangen til å få helsehjelp i utandet, og at regjeringen i sin holdning til fritt behandlingsvalg later som om EØS-ordningen ikke finnes. Advokat Christian Hambro etterlyste i en kronikk i Altinget 24. januar 2023 en opprydning og klargjøring av regelverket i Norge for EØS-ordningen.
Etter NAV-skandalen om trygder, er det forunderlig at norske myndigheter ikke har ryddet opp også i helsehjelpordningen.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 13.11.24.
Relatert
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
For raus same kva
Bruker en analysemodell som ikke holder vann
Er ikke kortere kø viktig for brukerne?
